Utformingsveileder

Kognitiv tilgjengelighet av nettsider og nettsteder

Januar 2010

Innhold

Innholdsoversikt ikke tilgjengelig.

Innledning

Tenkevirksomhet symbolisert ved hjelp av linjer som tar utgangspunkt i menneskets hjerne
Mentale prosesser spiller en stor rolle for forståelsen av nettsider. © Clipart.com

Utforming av nettsider for brukere med nedsatt funksjonsevne har lenge konsentrert seg om støtte til personer med sensoriske (for eksempel synshemming) og motoriske utfordringer (for eksempel Parkinsons sykdom). Dette er vel og bra, men det har lenge vært behov for mer støtte til personer med ulike typer av kognitive utfordringer. Denne sammensatte gruppen brukere er svært stor. Skal man følge kravene til universell utforming, må nettsider også gjøres tilgjengelig for denne gruppen. Det er dette denne veilederen tar sikte på å gjøre noe med.

Veilederen skal kunne brukes av alle som utvikler og utformer nettsider og nettsteder, og av nettredaktører, altså de som lager innhold for nettet.

Denne veilederen skal ses på som et tillegg til serien av veiledere utgitt av Deltasenteret de siste årene. Her er det mye nyttig informasjon med konkrete utformingstiltak og anbefalinger:

Hvorfor universell utforming?

Med nedsatt funksjonsevne menes tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Dette kan for eksempel dreie seg om nedsatt kognitiv funksjon, eller ulike andre funksjonsnedsettelser. Men det er ikke slik at alle personer med nedsatt funksjonsevne blir reelt funksjonshemmet:

En funksjonsnedsettelse behøver ikke resultere i begrensninger i samfunnsmessig deltakelse. Funksjonshemning oppstår når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon [referanse].

Funksjonshemming avhenger med andre ord av omgivelsenes og andre menneskers krav og forventninger. Funksjonshemmingen kan minskes ved at omgivelsene endres slik at tilgjengeligheten blir bedre.

Funksjonsnedsettelser kan være varige eller midlertidige. Mange mennesker har varig nedsatt funksjonsevne som kan skyldes skade eller sykdom. Antallet som får nedsatt funksjonsevne kan reduseres ved å sette fokus på forebyggende tiltak. Hjelpemidler vil ofte kunne bidra til å øke ytringsevnen og muligheten til deltakelse, men ofte vil ikke disse være tilstrekkelige for å kunne gjøre det man ønsker. Kravene fra samfunnet kan bli for store.

Alle mennesker vil oppleve funksjonshemming en eller annen gang. Her nevnes noen typiske kognitive utfordringer alle kan komme ut for som IKT-bruker:

Når en nettside skal utformes, må det tas hensyn til en rekke forhold. Mange med nedsatt funksjonsevne vil ha behov for særskilt tilrettelegging, men for at løsningene skal være universelt utformet må slike spesielle tilpasninger kunne integreres i de løsningene som tilbys alle. Universell utforming av IKT innebærer at utstyr og programvare kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for ytterligere tilpassing.

Lovgivning

Nærbilde av standardvekter
Vekten symboliserer loven i Norge. © Clipart.com

Universell utforming i Norge reguleres i all hovedsak av to lover: Loven om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrift, og diskriminerings- og likestillingsloven. Utenom lovgivning i Norge har FN-konvensjonen [PDF-format] om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne en svært viktig rolle.

Den er mer overordnet enn Norges lover i og med at den skal være gyldig i alle land, akkurat som menneskerettigheter. Etter at Norge har vedtatt konvensjonen, vil den gjelde som en lov selv om det er få som henviser til slike bestemmelser i hverdagens lovtvister. Norge har signert FN-konvensjonen, men ikke ratifisert den ennå. Undertegning innebærer en forpliktelse til ikke å handle i strid med konvensjonens formål. Det betyr at man tar sikte på å ratifisere på et senere tidspunkt.

Nedenfor omtaler vi lovene som stiller krav til universell utforming av IKT i bred forstand (herunder produkter, tjenester, informasjon og omgivelser som IKT er en del av). Nettstedet lovdata.no inneholder lovene i fulltekst.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

I Norge står Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne sentralt.

Det er viktig å legge merke til at loven kun gjelder ved såkalt hovedløsning. Hva denne avgrensningen betyr er uklart før forskriften om universell IKT kommer. Denne er planlagt å bli ferdigstilt sommeren 2010. Videre gjelder loven for all IKT, det vil si TV, automater, nettbanker, minibanker og så videre. Loven skal anvendes når ingen annen lov gjelder, det vil si ikke på arbeidsplasser, skoler, kringkasting og telefoni fordi det der gjelder egne lover. Avgrensningen er særdeles uklar ved konvergerte medier/teknologier, for eksempel nett-TV. Enda en avgrensning er at løsningen skal være rettet mot allmennheten, det vil si til folk flest.

Det er grunn til å anta at internett i juridisk forstand er del av allmennheten, og selvbetjeningsautomater likeså. I begge sammenhenger vil loven da åpenbart gjelde for tjenester for informasjon, kjøp/salg, ekspedering av saker og så videre. Den vil også gjelde for nødvendig ekstrautstyr, for eksempel diverse hjelpemidler. Loven har også en avgrensning mot programvare som produkt (for eksempel programvare som kjøpes via nettbutikk: butikkens nettside reguleres av loven, men ikke produktet man kjøper).

Difi har det praktiske forvaltningsansvaret for loven, og holder på med å bygge opp en stab. Difi arbeider med å utarbeide forskriften, og å samle standarder som skal følges. (Slike finnes, men de må operasjonaliseres.) Difi blir lovens tilsyns- og klageorgan.

Lov om offentlige anskaffelser

Utsnitt av et ordbok
Definisjon på lov. © Clipart.com

Her gjengir vi de viktigste utdragene fra Lov om offentlige anskaffelser og forskrift om offentlige anskaffelser. Utdragene nevner universell utforming og er spesielt interessante for bestillere av IKT-løsninger.

§6. Livssykluskostnader, universell utforming og miljø
Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.
§3-1. Grunnleggende krav for alle anskaffelser
(8) Oppdragsgiver skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.
§4-1. Generelle definisjoner
I denne forskrift menes det med: I. universell utforming: utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.
§4-3. Standarder og spesifikasjoner
1. ved vare- og tjenestekontrakter: en spesifikasjon fastsatt i et dokument, som fastsetter de egenskaper, ved en vare- eller tjenestekontrakt, som oppdragsgiver krever. Dette omfatter for eksempel kvalitetsnivå, miljøkrav, universell utforming, overensstemmelsesvurdering, funksjonsdyktighet, bruken av produktet, sikkerhet, dimensjoner, herunder forskrifter som gjelder handelsbetegnelse og terminologi for produktet, symboler, tester og testmetoder, emballering, merking og etikettering, bruksanvisning, produksjonsprosesser og -metoder, samt prosedyrer for overensstemmelsesvurdering.
§8-3. Krav til ytelsen og bruk av tekniske spesifikasjoner
(1) Anskaffelsen bør spesifiseres ved en behovsspesifikasjon eller angivelse av funksjonskrav. Ved utformingen av kravene skal det legges vekt på livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Det skal så langt det er mulig stilles konkrete miljøkrav til produktets ytelse eller funksjon. Når det er mulig skal spesifikasjonene utformes slik at det tas hensyn til kriterier for tilgjengelighet for funksjonshemmede og universell utforming.
§17-3. Krav til ytelsen og bruk av tekniske spesifikasjoner
(1) Anskaffelsen bør spesifiseres ved en behovsspesifikasjon eller angivelse av funksjonskrav. Ved utformingen av kravene skal det legges vekt på livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Det skal så langt det er mulig stilles konkrete miljøkrav til produktets ytelse eller funksjon. Når det er mulig skal spesifikasjonene utformes slik at det tas hensyn til kriterier for tilgjengelighet for funksjonshemmede og universell utforming.

Kognisjon

Menneskelig hjerne
Kognisjon refererer til prosesser som foregår i hjernen. © Clipart.com

Kognisjon betyr erkjennelse. Begrepet kognisjon blir brukt om det å tilegne seg og bruke kunnskap. Hjernen mottar inntrykk og informasjon via sansene syn, hørsel, lukt, smak og berøring. Kognisjon refererer til prosesser som skjer i hjernen når vi mottar, lagrer og bearbeider inntrykk og informasjon. Den gjør at vi forstår og kjenner igjen ting, tenker og tilegner oss kunnskap.

Om kognitive funksjonsnedsettelser

Forskere innen IKT og brukergrensenitt for ulike typer brukere skiller ofte mellom to ulike typer av tilnærminger til kognitive funksjonshemminger:

Noen av de viktigste funksjonelle kognitive kategorier av funksjonshemminger omfatter problemer eller svikt når det gjelder:

En viktig grunn til at disse funksjonelle kategoriene av funksjonshemminger er relevante med hensyn til tilgjengelighet, er at de gir utviklere av IKT-systemer en bedre forståelse av utfordringer og løsningsmuligheter. Å si til en utvikler at noen har en erhvervet hjerneskade eller lærevansker er ikke særlig meningsfylt hvis ikke utvikleren får vite mer konkret hva denne skaden eller nedsettelsen betyr, og hvilke konkrete hindringer en person med slik skade eller nedsettelse vil møte.

På den annen side, hvis utvikleren får vite at noen har problemer med lesing, så kan dette straks gi utvikleren en forståelse og et rammeverk for å kunne tenke og planlegge IKT-løsninger overfor en slik gruppe. Tilsvarende, hvis utvikleren får vite at brukeren har klare hukommelsesproblemer så vil dette være meningsfylt for utvikleren, og et godt utgangspunkt for videre konkretisering av hvordan disse problemene viser seg i praksis. En mer funksjonsorientert tilnærming kommuniserer på denne måten bedre, og er mer relevant for utviklere og redaktører.

Kognitiv svikt gir problemer med å bearbeide informasjon, det vil si med det å velge ut, forstå, lagre, gjenfinne, resonnere og kommunisere i forhold til den informasjonen man har mottatt. Derfor finnes det mange typer av kognitive funksjonsnedsettelser. Noen eksempler kan nevnes:

En person med kognitiv funksjonsnedsettelse har gjerne en kombinasjon av ovenfor nevnte problemer. Kognitive funksjonsnedsettelser kan skyldes medfødte eller ervervede hjerneskader, psykisk utviklingshemming, eller spesifikke problemer som dysleksi. Graden av mestring varierer med omfanget av problemet, den enkeltes erfaring og hvor godt omgivelsene er tilrettelagt. Normal aldring av hjernen fører også med seg kognitiv svikt [referanse]. Det samme gjelder for noen sykdommer.

Utfra et funksjonelt perspektiv på kognitive funksjonshemminger, er det klart at en stor andel av befolkningen møter ulike former for kognitive utfordringer. Det finnes ikke sikre tall for Norge, men det høye antallet personer med funksjonelle lesevansker ― én av tre [referanse] ― er en pekepinn på at også antallet IKT-brukere som har kognitive utfordringer, er betydelig. Det er derfor all grunn til å ta hensyn til de ovennevnte målgruppene under utforming av tilgjengelige nettsider, og ikke kun tilrettelegge for personer med sensoriske eller motoriske funksjonsnedsettelser.

I det følgende eksemplifiseres IKT-brukerens kognitive utfordringer innenfor tre viktige områder: konsentrasjonsvansker, nedsatt hukommelse, og lese- og skrivevansker.

Konsentrasjon

Konsentrasjonsevne er evnen å avgrense oppmerksomheten, som gjør at man bevisst kan styre sine tanker og handlinger. Konsentrasjonsevne består av tre områder som spiller sammen:

Fokusering
Avgrensning av mengden sanseinntrykk og tankeprosesser.
Utholdenhet
Evne til å holde oppmerksomheten på en hendelse tilstrekkelig lenge for den aktuelle oppgaven.
Delt oppmerksomhet
Evne til å være bevisst på flere samtidige hendelser, uten at disse forstyrrer oppmerksomheten omkring det som er i fokus her og nå.

For en IKT-bruker vil konsentrasjonsvansker gjøre det utfordrende å gjennomføre lengre prosedyrer. Dette vil bli synlig når man for eksempel skal tilegne seg kunnskap gjennom tekster og oppgaver (for eksempel e-læring), eller når man skal gjennomføre en interaktiv prosess hvor dialogen forutsetter nøyaktig informasjon på riktig sted og på riktig tidspunkt (som e-handel eller e-dialog med offentlige etater).

Hukommelse

Hukommelse kan defineres som evnen til å lære ny informasjon, lagre denne og å hente den fram i ulike situasjoner senere. Hukommelse og læring henger derfor nøye sammen. Man skiller vanligvis mellom (inn-)læring av kunnskap, for eksempel fakta om et emne, og (inn-)læring av ferdigheter som sykling, skigåing, sying eller spilling på et instrument.

Menneskelig ansikt med geometriske tegninger i pannen
Matematisk tenkning er samtidig lagring og prosessering av informasjon. © Clipart.com

Det er også vanlig å inndele hukommelsen i korttidshukommelse og langtidshukommelse. Informasjon lagret i korttidshukommelsen er midlertidig. Dersom noe skal huskes over lengre tid, må informasjonen lagres i langtidshukommelsen. Rim og regler som huskes fra barndommen er et eksempel på informasjon i langtidshukommelsen. Det finnes mange husketeknikker for å lagre informasjon i langtidshukommelsen på en effektiv måte.

Et tredje begrep innen hukommelse er arbeidsminne. Det er evnen til samtidig lagring og bearbeiding av informasjon, i en parallell prosess [referanse]. Et eksempel på dette er en oppgave som denne: Trekk 7 fra 100 og igjen 7 fra det svaret du får.

Nedsatt hukommelse kan ramme både korttidshukommelse, langttidshukommelse og arbeidsminnet. For en IKT-bruker vil nedsatt hukommelse kunne bety mange problemer. Grunnleggende kunnskap om bruken av et IKT-program lagres i langtidshukommelsen. Det er dermed overveiende sannsynlig at arbeidet eller oppgavene ikke flyter som de skal dersom en bruker har svekket langtidshukommelse på dette området.

Det hender ofte at en IKT-bruker må overføre informasjon han/hun har slått opp et sted til et annet sted. Slik informasjon lagres i korttidshukommelsen. Dersom denne er svekket, kan overføring av nylig oppslått informasjon til ny sammenheng blir svært vanskelig.

Lese- og skrivevansker

Lese- og skrivevansker kan inndeles i generelle vansker og spesifikke vansker. Spesifikke lese- og skrivevansker kalles også dysleksi. Generelle lese- og skrivevansker kan ses ved generelle lærevansker, som ved psykisk utviklingshemming. Lese- og skrivevansker kan være forbundet med syn- og/eller hørselsproblemer.

Mann som leser avis
Å lese er en essensiell del av vårt liv. © Clipart.com

Dyslektikere har gjerne problemer med å oppfatte, huske og bearbeide språklyder. De har problemer med å skille ut lydene i et ord, å huske bokstavenes lyder og å trekke lyder sammen til ord. De vil også kunne ha problemer med å huske ordbilder (hele ord). Noen har også problemer med å forstå innholdet i det de leser, og å formulere seg skriftlig. Selv om lesingen evt. blir bedre, vedvarer gjerne problemene med å skrive ord riktig [referanse]. Dyslektikere har ofte ingen andre kognitive problemer enn dette med lesing og skriving, men noen har også andre problemer, for eksempel med matematikk. Da kan det vare snakk om dyskalkuli, altså vanskeligheter med å forstå størrelsen av abstrakte mengder og tall.

Mennesker med lese- og skrivevansker sliter med forståelsen av sammenhengen mellom talt og skrevet språk, ordgjenkjenning og de spesifikke språklige kravene som ligger i en tekst. Slike vansker kan dreie seg om å lære bokstavene, å skille dem fra hverandre, å lære bokstavlydene eller å forme bokstavene. Dyslektikere leser ofte langsomt eller usikkert, skriver enkelte ord feil og strever med å skrive lengre tekster [referanse].

Bruken av IKT-baserte systemer utfordrer mennesker med lese- og skrivevansker. Både nettet og de aller fleste elektroniske eller interaktive tjenester innholder svært mye tekst. Ofte finner man lange setninger, komplisert språk, mange forkortelser og så videre.

Du og jeg

Her vil vi minne om at alle i blant har nedsatt funksjonsevne på et eller annet vis. Mennesker som ikke er kyndige i IKT mangler viktige ferdigheter for å kunne løse tekniske problemer. En bruker kan dessuten bli helt oppslukt av det tekniske og på denne måten miste oversikten over hva som er viktig til ethvert tidspunkt.

En person som tenker på matematiske former
Alle mennesker opplever kognitive funksjonsnedsettelser fra tid til annen. © Clipart.com

Noen (ofte eldre) brukere har dårlig korttidshukommelse og oppmerksomhetsvansker, altså en kombinasjon av flere kognitive hindringer. Til og med ekspertbrukere og personer med gode dataferdigheter kan møte utfordringer i situasjoner som er nye for dem.

For å oppsummere, så er tilgjengelig utforming som er skreddersydd for én spesiell brukergruppe, også til hjelp for alle andre brukere. Man må ikke glemme at en persons kognitive ferdigheter ikke er noe som aldri forandres. Ferdighetene kan øves opp og tilpasses omgivelsene, slik at man mestrer oppgaven bedre. Funksjonshemming er i realiteten svært situasjonsavhengig.