Utformingsveileder

Kognitiv tilgjengelighet av nettsider og nettsteder

Januar 2010

Innhold

Innholdsoversikt ikke tilgjengelig.

Anbefalinger, spesifikasjoner, standarder og organer

Nærbilde av standardvekter
Standardvektene ble tidligere brukt til å justere vekter. © Clipart.com

Det finnes en rekke standarder innenfor tilgjengelighet og brukbarhet, både nasjonale og lenker internasjonale. I det følgende nevner vi de standardene som er relevante i denne sammenhengen. Standardene som kommer først anses som viktigst.

WCAG

WCAG er en internasjonal standard for å gjøre nettinnhold tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser. Deler av WCAG er laget med tanke på kognitive funksjonsnedsettelser.

WCAG lages av WAI, som igjen er en del av organisasjonen W3C. W3C er en internasjonal institusjon som utvikler nettstandarder, mens WAIs ansvarsområdet dekker tilgjengelighet og inkludering.

Den nyeste versjonen av standarden er 2.0 (per desember 2009).

WCAG 2.0
http://w3.org/TR/WCAG20/
Hjemmeside WAI
http://www.w3.org/WAI/
Hjemmeside W3C
http://w3.org/

ARIA

Den internasjonale standarden ARIA er innrettet mot å gjøre nettinnhold mer tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser. Hovedfokus for denne standarden er nettprogramvare og dynamiske nettsider.

Som WCAG lages ARIA av WAI-gruppen i W3C.

Den nyeste versjonen av standarden er 1.0 (per desember 2009).

ARIA
http://www.w3.org/TR/wai-aria/
Hjemmeside WAI
Se WCAG
Hjemmeside W3C
Se WCAG

ELMER

ELMER er en retningslinje for utforming av offentlige skjemaer på nett, det vil si elektroniske skjemaer. Anbefalingen gjelder på nasjonalt plan.

Forvaltningsansvaret for ELMER er lagt til Brønnøysundregistrene.

Den nyeste versjonen av standarden er 2.0 (per desember 2009).

ELMER
http://www.elmer.no/retningslinjer/2.0/
Hjemmeside Brønnøysundregistrene
http://www.brreg.no/elmer/

Referansekatalogen

Referansekatalogen er en spesifikasjon av IT-standarder for bruk i norsk offentlig sektor. Den er etablert

[...] for å bedre samhandlingen mellom IT-systemer i offentlig sektor, for å redusere bindinger til enkeltleverandører og for å bidra til likebehandling og inkludering av alle innbyggere, uavhengig av hva slags programvare eller programvareplattform hver enkelt benytter.

Katalogen er kun delvis relevant for universell utforming, og der WCAG og ELMER.

Referansekatalogen faller under Standardiseringrådets ansvarsområde. Dette rådet skal ta initiativ til og tilrettelegge for systematisk bruk av IT-standarder. Rådet skal gi anbefalinger til Fornyings- og administrasjonsdepartementet om hvilke standarder som bør anbefales eller gjøres obligatoriske å bruke i offentlig sektor, det vil si bli såkalte forvaltningsstandarder. Rådet skal primært ta for seg standarder som har relevans for en stor bredde av offentlige aktører.

Den nyeste versjonen av katalogen er 2.0 (per desember 2009).

Referansekatalogen
http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
Hjemmeside Standardiseringrådet
http://regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/standardiseringsradet.html?id=476305
Hjemmeside Fornyings- og administrasjonsdepartementet
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339
Hjemmeside Difi
http://difi.no/

ISO 9241-20:2008, Ergonomics of human-system interaction ― Part 20: Accessibility guidelines for information/communication technology (ICT) equipment and services

Denne standarden er ment for dem som er ansvarlige for planlegging, utforming, utvikling og evaluering av IKT-utstyr og -tjenester. Den inneholder retningslinjer for tilgjengelighet for IKT på arbeidsplassen, i hjemmet, i mobile omgivelser og på offentlige steder. Den dekker tilgjengelighet for mennesker på ulike sensoriske, motoriske eller kognitive funksjonsnivåer, mennesker med midlertidig funksjonsnedsettelse, og eldre.

Ansvarlig for standarden er arbeidsgruppe TC 159 Ergonomics (Standardization in the field of ergonomics, including terminology, methodology, and human factors data) ved organisasjonen ISO. Gruppens arbeidsområde er internasjonale standarder for industri, myndigheter og selskapet.

Den nyeste versjonen av standarden er fra 2008 (per desember 2009).

Informasjon om ISO 9241-20:2008
http://www.iso.org/iso/catalogue_detail.htm?csnumber=40727
Hjemmeside TC 159
http://www.iso.org/iso/standards_development/technical_committees/list_of_iso_technical_committees/iso_technical_committee.htm?commid=53348
Hjemmeside ISO
http://iso.org/

ETSI EG 202 116 Human Factors; Guidelines for ICT products and services; Design for All.

Teknisk rapport som inneholder en rik beskrivelse av IKT-baserte produkter og tjenester som det offentlige i EU- og EØS-land typisk anskaffer. Dokumentet gir en oversikt over funksjonelle tilgjengelighetskrav, og det gir en oversikt over tilgjengelighetsstandarder. Dokumentet er et utmerket oppslagsverk for alle som arbeider med IKT og tilgjengelighet.

De som jobber med denne standarden, er arbeidsgruppen Specialist Task Force 333 i organisasjonen ETSI. ETSI lager internasjonale IKT-standarder. Arbeidsgruppens ansvarsområder dekker tilgjengelighetsbehov ved offentlige innkjøp av IKT-produkter og -tjenester på et europeisk plan.

Den nyeste versjonen av standarden er 1.2.2 fra mars 2009 (per desember 2009).

Informasjon om ETSI EG 202 116
http://portal.etsi.org/stfs/STF_HomePages/STF333/ETSI%20TC%20HF%20%20approved_DTR_102_612%20v51.doc [doc-format]
Hjemmeside Specialist Task Force 333
http://portal.etsi.org/stfs/STF_HomePages/STF333/STF333.asp
Hjemmeside ETSI
http://etsi.org/

ITU-T F.790 ― Audiovisual services telecommunications accessibility guidelines for older persons and persons with disabilities

Bilde av forskjellige barrer og mynter i gull
Gullbarrer og gullmynter med standardvekt ble tidligere brukt til å justere måleredskaper. © Clipart.com

Denne anbefalingen gjelder telekommunikasjon for eldre mennesker og mennesker med funksjonshemminger. Anbefalingen gir en generell veiledning for arbeid med standardisering, og planlegging, utforming og distribusjon av alle former for telekommunikasjonsutstyr, -programvare og -tjenester for å sikre tilgjengelighet for flest mulig. Den gir også en generell beskrivelse av tilgjengelighet, og hvordan denne kan oppnås.

Det er arbeidsgruppen Study Group ITU-T SG 16 (Work on Accessibility) ved organisasjonen ITU. som er ansvarlig for standarden.

En underorganisasjon i ITU med relevante arbeidsområder er ITU-T. I denne delen av organisasjonen jobbes det med standardisering for telekommunikasjonssektoren.

Den nyeste versjonen av standarden er fra januar 2007 (per desember 2009).

Informasjon om ITU-T F.790
http://www.itu.int/rec/dologin_pub.asp?lang=e&id=T-REC-F.790-200701-I!!PDF-E&type=items
Hjemmeside ITU-T SG 16
http://itu.int/ITU-T/studygroups/com16/accessibility/
Hjemmeside ITU-T
http://itu.int/net/ITU-T/
Hjemmeside ITU
http://itu.int/

ISO/IEC TR 29138 Information technology ― Accessibility considerations for people with disabilities

Denne standarden kommer i tre deler: ISO/IEC TR 29138-1 (Part 1) User needs summary, ISO/IEC TR 29138-2 (Part 2) Standards inventory og ISO/IEC TR 29138-3 (Part 3) Guidance on user needs mapping. Disse innholder retningslinjer, standarder og veiledning om hvordan man kan møte behovene for mennesker med funksjonshemminger. Den primære målgruppen er utviklere av standarder, men den kan også anvendes av IKT-utviklere, bestillere av IKT og så videre. I tillegg til behovene gir dokumentet en oversikt over problemer som mennesker med funksjonshemming opplever i møtet med IKT. IKT.

Standarden hører til ansvarsområdet av ISO/IEC JTC 1 SWG-A (Special Working Group on Accessibility). Denne arbeidsgruppen jobber med begrensninger av eksisterende standarder, evalueringer av behovet for nye standarder, spesifikasjoner for brukerkrav, utarbeiding av nye standarder og promotering av disse.

Den nyeste versjonen av standarden er versjon 60.60 fra juni 2009 (per desember 2009).

TR 29138-1
http://jtc1access.org/TR29138.htm
Hjemmeside SWG-A
http://jtc1access.org/
Hjemmeside ISO
Se ISO 9241-20:2008

CEN Mandate 376

Dette er en anbefaling som er relevant for bestillere av offentlige løsninger som skal være tilrettelagt for eldre og personer med redusert funksjonsevne.

Ansvaret for CEN ligger hos CEN, en europeisk organisasjon som utarbeider standarder og tekniske spesifikasjoner.

Den nyeste versjonen av standarden er versjon 50 fra august 2008 (per desember 2009).

Mandate 376
http://ictsb.org/Working_Groups/DATSCG/Documents/M376.pdf
Hjemmeside CEN/TC 122/WG5 (Ergonomics of human-computer interaction)
http://cen.eu/CENORM/Sectors/TechnicalCommitteesWorkshops/CENTechnicalCommittees/CENTechnicalCommittees.asp?param=6104&title=CEN%2FTC+122
Hjemmeside CEN/TC 224/WG6 (User interface)
http://cen.eu/CENORM/Sectors/TechnicalCommitteesWorkshops/CENTechnicalCommittees/CENTechnicalCommittees.asp?param=6205&title=CEN%2FTC+224
Hjemmeside CEN
http://cen.eu

CENELEC Guide 6 ― Guidelines for standards developers to address the needs of older persons and persons with disabilities

Retningelinjer for utviklere av standarder for eldre personer og mennesker med funksjonshemminger. Anbefalingen er identisk med ISO/IEC Guide 71.

Arbeidsgruppen som er ansvarlig for Guide 6 er CENELECs TC 206 ― Consumer equipment for entertainment and information and related sub-systems. CENELEC er en ikke-kommersiell europeisk organisasjon som utarbeider standarder på området elektroteknikk.

Den nyeste versjonen av standarden er Edition 1 fra januar 2002 (per desember 2009).

Guide 6
http://www.cenorm.be/boss/supporting/reference+documents/cclcgd006.pdf
Hjemmeside TC 206
http://www.cenelec.eu/Cenelec/CENELEC+in+action/Horizontal+areas/ICT/TC+206.htm
Hjemmeside CENELEC
http://cenelec.eu

Annet

I tillegg til standarder er kjennskap til nasjonalt standardiseringsarbeid og relaterte institusjoner nyttig. Standard Norge arbeider innefor tilgjengelighet og deltar via sine representanter i flere internasjonale komiteer.

Standard Norges aktiviteter om universell utforming
http://www.standard.no/no/Fagomrader/Universell--utforming/
Hjemmeside Standard Norge
http://standard.no/
Puslespillbrikker
Andre informasjonsbiter som gjør helhelsbilde komplett. © Clipart.com

Lenkene peker på yttligere informasjon og er delt inn i fire hovedområder.

Deltasenteret
Statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Er underlagt Helsedirektoratet. Utgir blant annet flere gode veiledere.
Miljøverndepartementet
Egne nettsider om universell utforming.
IT Funk (IT for funksjonshemmede)
Et program under Norges forskningsråd. Her finner du blant annet omtale av alle prosjektene som IT Funk har finansiert.
Norge.no
Foretar en årlig kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder. Foruten resultater av evalueringen finner man også en beskrivelse av de norske kvalitetskriteriene.
Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne
Ble nedlagt ved utgangen av 2008, men her finnes fortsatt mye nyttig stoff. Nettstedet deres har dessuten fått tilgjengelighetsprisen to ganger.
Web Accessibility Initiative (WAI)
En gruppering under W3C. W3C er en internasjonal organisasjon som arbeider med standarder og retningslinjer for Internet. På WAIs nettsider finnes mye nyttig informasjon om tilgjengelighet på internett, blant annet om WCAG og andre anerkjente retningslinjer for tilgjengelighet på internett.
Centre for Excellence in Universal Design
Et nettsted dedikert til forsking og formidling innen universell utforming.
W3C/WAI
Beskrevelse av likheter og forskjeller mellom MWBP og WCAG.
WebAIM (Web Accessibility In Mind)
Et nettsted med mye bra informasjon om forskjellige aspekter innen tilgjengelighet av nettsider.
Tiresias / Det engelske blindeforbundet
Har mange retningslinjer og sjekklister for alt fra hverdagsteknologi, automater, mobil, transportsystemer, digital-TV med mer. Fokuserer på tilgjengelighet generelt, ikke bare for synshemmede.
Norsk Regnesentral
Forsker på forskjellige aspekter innen e-inkludering, tilgjengelighet og universell utforming for IKT.
Karde AS
Samling av ressurser innen universell utforming, både et nasjonalt og internasjonalt plan.
Den norske diskriminerings- og tilgjengelighetslovens
§11 omhandler tidsfrister for krav om universell utforming av IKT.
Section 508 (amerikansk lov)
På nettstedet om denne loven finnes masse informasjon og referanser til standarder, retningslinjer og verktøy.
HTML validator
Validering av kodingen.
CSS validator
Validering av stilark.
Link checker
Sjekk av riktighet af lenker.
Achecker
Svært mektig verktøy for testing av alt av retninglinjer, som 508, WCAG 1.0 og 2.0, HTML og så videre.
WAVE (Accessibility Evaluation Tool)
Verktøy utviklet av WebAIM. Den er gratis og brukes til å evaluere tilgjengelighet av nettsider.
WAT-C (Web Accessibility Tools Consortium)
Har oversikt over mange forskjellige gratis verktøy som kan være til nytte ved utforming og utvikling av tilgjenglig innhold på nettet.
UXmatters
Et bra nettsted om brukeropplevelse.
WebAIM
Har mange artikler om kognitive funksjonsnedsettelser.
Universitetet i Maryland (USA)
Allmene anbefalinger for utforming av kognitivt tilgjengelige nettsider.
eGovernment Resource Centre
Tilbyr en sjekkliste og utfyllende informasjon for utforming av offentlige nettsteder, delvis med hensyn til personer med kognitive utfordringer.
National Center on Disability and Access to Education (USA)
Om den flytende grensen mellom hva som er god brukervennlighet og utforming for personer med kognitive funksjonsnedsettelser.
Roger Hudsons nettsider
Inneholder råd for utforming for personer med kognitive funksjonsnedsettelser og lærevansker.

Definisjoner, forkortelser, oversettelser og fagtermini

aGIF
Engelsk forkortelse for animated Graphics Interchange Format, et filformat for animerte grafikker og bilder.
ARIA
Engelsk forkortelse for Accessible Rich Internet Applications, navn på en standard om tilgjengelige nettprogram. Se også eget avsnitt.
AS
Forkortelse for aksjeselskap.
ADHD
Engelsk forkortelse for Attention Deficit and Hyperactivity Disorder, betegnelse på et sykdomsbilde bestående av oppmerksomhets- og konsentrasjonssvikt, hyperaktivitet, uro og impulshandlinger.
Breadcrumb trail
Engelsk for brødsmulesti eller hierarkisti, en opplysning om hvor i hierarkiet av et nettsted man befinner seg.
Brukbarhet
Brukbarhet (usability på engelsk) er et begrep som sier noe om brukervennligheten av et produkt.
CEN
Forkortelse for European Committee on Standardization, en europeisk organisasjon som utarbeider standarder og tekniske spesifikasjoner.
CENELEC
Forkortelse for European Committee for Electrotechnical Standardization, en europeisk organisasjon som utarbeider elektrotekniske standarder.
Checkbox
Engelsk for avkrysningsboks, en lite felt (gjerne et kvadrat) der man kan sette kryss for et valg.
CSS
Engelsk forkortelse for Cascading Style Sheets, en internasjonal formatstandard for hvordan nettdokumenter skal se ut.
Difi
Forkortelse for Direktoratet for forvaltning og IKT. Difi arbeider for å øke kvaliteten på kommunale og statlige nettsider. Se Difi.no.
Doctype
Engelsk forkortelse for dokumenttype, altså data om hvordan et dokument (en nettside) skal interpreteres av nettleseren.
Drop-down list
Engelsk for nedtrekksmeny/rullegardin, en liste hvis innhold eller en del av det blir synlig når den har mus- eller tastaturfokus.
e-Inkludering
Digital inkludering eller e-inkludering (e-inclusion på engelsk) handler om å inkludere alle i informasjonssamfunnet.
ELMER
Navn på en teknologiretningslinje og en forkortelse for Enklere og mer effektiv rapportering.
ETSI
Forkortelse for European Telecommunications Standards Institute, en europeisk organisasjon som lager standarder for telekommunikasjonssektoren.
EU
Forkortelse for Den europeiske union.
EØS
Forkortelse for Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.
f.eks.
Forkortelse for for eksempel.
Flashing
Engelsk for blinkende elementer, en teknikk for å tiltrekke brukerens oppmerksomhet til enkelte sideelementer.
FN
Forkortelse for Forente Nasjoner.
HTML
Engelsk forkortelse for Hyper-Text Markup Language, en internasjonal formatstandard for dokumenter på nett.
HTTP
Engelsk forkortelse for Hyper-Text Transfer Protocol, en protokoll som primært benyttes for å utveksle informasjon på internett.
Engelsk for informasjonskapsel, data for å ta være på tilstandsinformasjon i HTTP.
Iframe
Engelsk for internt dokument, en teknologi som gjør at man kan inkludere en nettside i en annen side.
IKT
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (Information and Communication Technology på engelsk) ― en forkortelse som betegner teknologi og systemer som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon.
Innhold
Innhold i nettsider er informasjon i form av tekst, bilder, skjema, lyd, video og så videre.
ISO
Forkortelse for International Organization for Standardization, en internasjonal organisasjon som lager teknologistandarder.
IT
Forkortelse for informasjonsteknologi.
ITU
Forkortelse for International Telecommunication Union, en forgrening innen FN, som blant annet lager standarder innen IKT for både industrien og myndigheter.
Kognisjon
Betegner mentale prosesser som fører til inntrykk, tanker, resonnement, forståelse og bevisshet.
MCI
Engelsk forkortelse for Mild Cognitive Impairment, et uttrykk for begynnende demens.
MWBP
Engelsk forkortelse for Mobile Web Best Practices, en W3C-anbefaling for utforming av nettsider for mobile terminaler.
Nettprogram
Nettprogram (web application på engelsk) er programvare som kjører i nettleseren, og som oftest sender data til en annen maskin på nettet.
Nettside
En side på internett, som enten er statisk ― det vil si at den ikke endrer seg etter at den er ferdig nedlastet ― eller dynamisk ― det vil si hele siden eller deler av den kan forandre seg på en interaktiv måte, også etter at siden er ferdig nedlastet.
NR
Forkortelse for Norsk Regnesentral.
NRK
Forkortelse for Norsk rikskringkasting.
PDF
Engelsk forkortelse for Portable Document Format, et dokument- eller filformat.
PIN
Engelsk forkortelse for personal identification number, et personlig hemmelig tall til identifiseringsformål.
Radio button
Engelsk for enten-eller-knapp, en lite felt (oftest en sirkel) der man kan markere sitt valg.
Screencast
Engelsk for instruksjonsvideo, en liten filmsnutt. Inneholder typisk brukerveiledning.
Screendump
Engelsk for skjermbilde, et skjermopptak til et gitt tidspunkt.
TC
Forkortelse for engelsk technical committee, eller arbeidsgruppe.
Scrollbar
Engelsk for rulleskinne eller rullefelt, et felt for vannrett og loddrett rulling av innhold.
Tilgjengelighet
Tilgjengelighet (accessibility på engelsk) er et begrep som beskriver en egenskap for et system, det vil si i hvilken grad et produkt, en tjeneste eller omgivelse er tilgjengelig for så mange personer som mulig.
Tooltip
Engelsk for verktøyhjelp, en midlertidig vist liten fane med en kort hjelpetekst.
Universell utforming
Universell utforming (universal design på engelsk) er, ifølge The Center for Universal Design (North Carolina State University):
Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan benyttes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing eller spesiell utforming [referanse].
W3C
Forkortelse for World Wide Web Consortium, en internasjonal organisasjon som blant annet lager standarder for nettet.
WAI
Engelsk forkortelse for Web Accessibility Initiative. Se også eget avsnitt.
WCAG
Engelsk forkortelse for Web Content Accessibility Guidelines, en internasjonal standard for tilgjengelighet av nettinnhold.
XHTML
Engelsk forkortelse for Extensible Hyper-Text Markup Language, en internasjonal formatstandard for dokumenter på nett.

Litteratur

  1. ^ Statistics Canada and OECD. Learning and living. First results of the adult literacy and skills survey. Ottawa and Paris. http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/Hovedrapport_All.pdf,
  2. ^ Knut Hestad. Normal og patologisk kognitiv aldring ― kan de skilles? Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 45 ( 9);1133-42
  3. ^ Ida Lemjan Færøy. Arbeidsminnet ― En avgrensning mot relaterte funksjonsbegreper og noen generelle pedagogiske implikasjoner (side 33-41). Fra Læring i samspill, en samling artikler og tekster fra Øverby kompetansesenter, Statped skriftserie nummer 80
  4. ^ StatPed / Bredtvedt kompetansesenter. Om dysleksi. Juni 2005 http://www.statped.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=18038&epslanguage=NO
  5. ^ Ung.no. Dysleksi (lese- og skrivevansker). http://www.ung.no/art/artikkel.inc.php?id=1838&print=yes.
  6. ^ Center for Universal Design at North Carolina State University. http://www.design.ncsu.edu/cud/
  7. ^ St.meld. nr. 40 (2002-2003). Nedbygging av funksjonshemmende barrierer
  8. ^ John Pruitt og Jonathan Grudin http://research.microsoft.com/en-us/um/people/jgrudin/publications/personas/Pruitt-Grudin.pdf
  9. ^ Whitney Quesenbery. http://www.wqusability.com/handouts/personas-team-uf2008.pdf
  10. ^ Carolyn Snyder. Paper prototyping: The fast and easy way to design and refine user interfaces. Elsevier, 2003