Denne brukeren og brukerreisene gjennom helsetjenestene er fiktive, men samtidig basert på ekte personer og hendelser vi har fått fortalt av brukerrepresentanter. Fortellingene er satt sammen på ulikt vis og fortettet, delvis for å anonymisere, men også for å gjøre opplevelsene mer tydelig.

---

Profil

• Bosted / kommune
  • Porsgrunn
• Livssituasjon
  • Enslig
  • Har ikke barn selv og ingen fra sin nærmere familie i nærheten
• Helsetilstand, funksjonsnedsettelser, utfordringer, behov
  • Fikk et alvorlig hørselstap i midten av 50-årene, som siden har forverret seg noe
  • Er avhengig av høreapparat for å klare seg i hverdagen
  • Har også en lavfrekvent tinnitusvariant som kommer og går
  • Er medlem i Hørselsforbundet på grunn av miljøet og hjelpen de tilbyr folk med nedsatt hørsel
• Personlighet, holdninger
  • Er litt introvert og en ganske forsiktig type som fort blir usikker når det kommer til tekniske sammenhenger, mest av alt fordi han er redd for å gjøre feil
  • Er lite på nettet på grunn av redsel for å bli svindlet, og søker sjelden etter digital informasjon
  • Liker best å få brev på papir og har derfor reservert seg mot elektronisk kommunikasjon fra det offentlige
  • Er heller ikke så glad i webinarer og digitale foredrag, men foretrekker fysiske samkomster
• Utdannelse, arbeid
  • Jobbet tidligere som lærer på en ungdomsskole, men førtidspensjonerte seg på grunn av hørselstapet
• IKT-bruk
  • Lav IKT-kompetanse
  • Dersom han må gjøre noe IT-relatert, som å fylle ut skattemeldingen, føler han seg tryggest på sin 15 år gamle datamaskin
  • Har en eldre tastetelefon som ikke er «smart» og bruker ikke sms
  • Har BankID kun med kodekalkulator (ikke app)
• Sitater
  • Om beskjeden fra legen vedrørende tinnitusen sin: «Når et nedbrutt menneske kommer til legen og bare får høre at ‘dette må du leve med’, da svikter systemet fullstendig.»
  • Om alle bruksanvisningene for de ulike hjelpemidlene: «Du får så enormt mye informasjon, alt på én gang – og så forventes det at du bare skal klare deg.»

---

Kjells tjenestereiser

Blir ny bruker av høreapparat

Under en rutineundersøkelse hos fastlegen får legen mistanke om at Kjell hører dårlig. Kjell har egentlig visst det lenge og prøvd å skjule hørselstapet så godt han kunne. Men det har kostet alltid å måtte anstrenge seg for å høre hva som blir sagt, nesten overalt, så Kjell er egentlig ganske lettet når han henvises til utredning.

Øre-nese-hals-spesialisten på sykehuset konstaterer at årsaken sannsynligvis er aldersrelatert og henviser Kjell raskt videre til audiograf i spesialisthelsetjenesten på sykehuset i Telemark. Dette var da litt unødvendig, tenker Kjell, for hver gang må han vente i flere dager før han får ny time.

Endelig har timen til audiografen kommet. Hørselstesten bekrefter mistanken om et moderat hørselstap, og audiografen foreslår høreapparat. Dessverre betyr det en ny tur til sykehuset om noen uker der apparatet skal utleveres, for audiografen har mye å gjøre og virker veldig stresset. Men når dagen endelig har kommet, går ting plutselig veldig fort. Audiografen setter inn apparatet og stiller det inn, og Kjell får mye informasjon på kort tid. For mye, synes han.

På kvelden er han så sliten at han bare husker en brøkdel av det som ble sagt. Han er usikker på om han egentlig har fått med seg det viktigste, men klarer ikke helt å sette fingeren på hva som eventuelt mangler. Det er først en stund senere at det går opp for ham at han burde fått mer og bedre oppfølging, og at han eksempelvis har rett på kontroll og justering av høreapparatet. Han oppdager også etterhvert at det finnes flere hjelpemidler og støtteordninger han kan ha glede av, blant annet gjennom kommunen og hos Hørselsforbundet.

Sett i ettertid hadde han ønsket seg mindre informasjon om gangen, gjerne med hyppige repetisjoner, og helst også hjelp med høreapparatet når han trenger det der og da.

Støter tilfeldigvis på informasjon om lokalt tilbud

På venterommet hos fastlegen noen måneder senere får Kjell tilfeldigvis øye på et informasjonsskriv om det som kalles hørselskafé, et arrangement i regi av Hørselsforbundet. Han bestemmer seg for å gå dit, uvitende om at det skal bli en øyeåpner for ham.

Viktigst er kanskje at han lærer om likepersoner, som er personer med egen hørselstapserfaring. De hjelper sånne som han i samme situasjon. Dette burde audiografen ha tipset meg om, tenker Kjell. Han får også vite at kommunen har hørselskontakter som utleverer en rekke hjelpemidler som kan hjelpe folk med nedsatt hørsel i hverdagen. Det er jo det jeg trenger, tenker han.

Hørselskontakten kan mye om høreapparater og hjelper Kjell blant annet med å bytte filter. Kjell visste ikke at dette er noe han må gjøre med jevne mellomrom. Bruksanvisningen til høreapparatet ligger fortsatt uåpnet hjemme. Hørselskontakten sender også søknad til Nav hjelpemiddelsentral om optisk ringeklokke, vibrerende brannalarm, en retningsmikrofon og såkalt tv-streamer som sender lyden fra tv-en til høreapparatet. Alt sendes hjem til Kjell, som igjen må ringe hørselskontakten for å få det installert.

Hvorfor kan ikke slikt være mer automatisert, tenker Kjell, hvorfor må jeg organisere alt selv?

Etter flere dager kommer en montør som installerer brannalarmen, og han sier til Kjell at de andre hjelpemidlene skal være plug and play og enkelt å installere, så han må klare seg selv med dem. Men Kjell gjør ikke noe forsøk engang, han tror ikke at han vil klare det. Dermed blir hjelpemidlene liggende i en plastpose, ubrukt.

Blir fristet til å få seg smarttelefon

Hjelpemidlene forblir i plastposten til neste hørselskafé etter noen uker, da tar Kjell posen med. Egentlig er han litt småflau over at dette røper at han ikke takler teknologien, men det endrer seg imidlertid da han på møtet finner ut at noen til og med har lagt høreapparatet i skuffen. Så dårlig er han da ikke, så dette hjelper på selvfølelsen!

Likepersonen tar affære og avtaler et besøk hjemme hos Kjell for å hjelpe ham med de andre hjelpemidlene. Allerede neste dag kommer han, og når ting er installert og alt virker, er Kjell lettet. Så oppstemt faktisk at han lar seg overtale av likepersonen å gå – når han får anledning noen dager senere – til innkjøp av en smarttelefon.

Spent pakker han ut telefonen og prøver seg på å koble høreapparatet rett til den med en egen app; det skal gi veldig bra lydkvalitet, har han fått vite. Men det skjærer seg fort med oppsett av blåtann og alskens dialoger som kommer opp og tekniske spørsmål han ikke har svar på. Og plutselig virker ikke tv-strømmeenheten lenger.

Kjell ringer likepersonen, som heldigvis kan komme samme kveld. Helt fantastisk at likepersonen har så god tid, tenker Kjell. «Dette er en svakhet når høreapparatet har flere blåtann-forbindelser samtidig», sier likepersonen. Han prøver å installere appen på nytt, men i løpet av denne prosessen spør telefonen etter Kjells Apple ID, og det aner Kjell ikke hva er. De blir enige om å legge dette med telefonen på is enn så lenge, og likepersonen klarer etter flere forsøk også å rette feilen på tv-strømmeenheten.

Har en del trøbbel med teleslynge

Etter noen måneder har livet til Kjell med høreapparat stabilisert seg. Han har vært til oppfølging hos audiograf, går på hørselskaféene når de avholdes i kommunen, og hjelpemidlene som er installert hjemme synes å virke, i hvert fall så lenge batteriene ikke er tomme. Hørselskontakten i kommunen har uttalt at de skal komme og bytte når det blir aktuelt, men Kjell føler seg usikker på om de kommer til å holde ord.

Likepersonen har tipset ham om at høreapparatet har flere programmer Kjell kan bytte mellom ved hjelp av en liten fjernkontroll. Dette benytter han seg ofte av der det er mulig, for eksempel på konsert og i kirken. Enda bedre lydkvalitet får han når de har teleslynge installert og det funker, da får han lyden rett i høreapparatet. Dessverre har mange publikumsrettede steder ikke dette, selv om dette er lovpålagt. Noen ganger vet folk ikke hva det er. Eller så har de teleslynge installert (det er et teleslynge-symbol der), og enten funker det ikke eller det er slått av, og de vet ikke hvordan det kan fikses eller slås på.

Likepersonen har fortalt ham om Auracast, en ny teknologi som er i emning, og som skal være bedre enn teleslynge. Men om dette er løsningen alle kommer til å satse på, også myndighetene, tør Kjell ikke å si. Han vet bare at ting til vanlig tar mye tid, så han holder forventningene nede.

Får ikke vite om at legetimen er flyttet

Kjell har fått brev med innkalling til en undersøkelse på sykehuset. Når dagen er kommet, reiser han tidlig fordi han ikke vil komme for sent og må dermed vente en god stund på venteværelset. Avdelingen er ny for ham. Til hans forskrekkelse har de ikke køsystem med sånne store informasjonsskjermer som de har andre steder, men opprop der noen kommer ut og sier navnet på neste pasient. Men Kjell hører nesten ikke hva de sier, så han setter seg rett der behandlerne kommer ut for å unngå at han går glipp av oppropene.

Han venter og venter. Når det til slutt er 20 minutter etter avtalt tidspunkt, tar han mot til seg og spør behandleren om det ikke blir hans tur snart. Behandler ber ham bli med inn og sjekker journalen. Etter en liten stund sier hun: «Jeg ser du hadde time i dag, men vi flyttet jo den til neste uke?». Det visste Kjell ikke noe om. Det viser seg at sykehuset hadde sendt ham en sms med beskjed om at timen er flyttet, men ettersom Kjell ikke bruker sms aktivt (og har reservert seg mot elektronisk kommunikasjon), har beskjeden ikke blitt lest.

Hadde sykehuset holdt seg til det som ligger i reservasjonsregisteret, ville de sendt brev, men ved endringer i siste liten hadde det nok vært best om de hadde ringt.

---

Fakta om personer med hørselsutfordringer

Hørselsutfordringer varierer en del i befolkningen og spenner fra lette og moderate utfordringer til alvorlig nedsettelse og døvhet, det vil si helt manglende evne til å oppfatte lyd. Nedsatt hørsel kan være medfødt eller ervervet, og midlertidig eller permanent, og det kan gjelde kun én side eller begge ører. Alderstunghørthet utgjør en stor andel av tilfeller med hørselsnedsettelser.

Mange døve personer har norsk tegnspråk som førstespråk og skriftspråket som andre språk og identifiserer seg som en språklig og kulturell minoritet. For å oversette mellom tegnspråk og talespråk brukes tegnspråktolk.

Mennesker med lite eller ingen funksjonell hørsel, og som ikke har tilstrekkelig nytte av høreapparat, kan bli vurdert for cochleaimplantat (CI). Dette er et elektronisk hjelpemiddel som opereres inn i det indre øret, og som gir en viss høreopplevelse. Ikke alle får derimot tilbudet, og resultatene varierer, men for mange kan CI gi betydelig bedre mulighet for å oppfatte lyd.

Ved hørselsutfordringer kan man ha nytte av diverse tekniske løsninger som forsterker eller visualiserer lyd. For eksempel kan vibrasjon brukes til varsling, og tale og andre lyder kan omgjøres til tekst gjennom teksting. Andre eksempler på tekniske hjelpemidler er optisk ringeklokke, vibrerende brannalarm eller vekkeklokke. Når det gjelder kommunikasjon, behersker mange munnavlesning for å kompensere for dårlig hørsel, og i større forsamlinger kan bruk av skrivetolk være en god løsning.

Forekomst

Det finnes noe sprikende tall på hvor mange personer som har hørselsutfordringer i Norge i dag.

• Et konservativ anslag er 250 000–300 000 hørselshemmede personer, de fleste av dem eldre, det vil si 10–12 prosent av befolkningen over 70 år. (per 2026; kilde: Store medisinske leksikon, link åpnes i nytt vindu).
• Det finnes rundt 300 000 brukere av høreapparat og cirka 3 000 CI-brukere. (per 2026; kilde: HLF, link åpnes i nytt vindu)
• Myndighetene regner med 3 000–3 500 døve mennesker. (per 2023; kilde: Regjeringen, link åpnes i nytt vindu)
• Antall personer med betydelig nedsatt hørsel, det Helsedirektoratet kaller «invalidiserende hørselstap», forventes å øke med cirka 40 prosent frem til år 2030 på grunn av flere eldre. (per 2020; kilde: Helsedirektoratet, link åpnes i nytt vindu)

Typiske utfordringer

Personer med hørselsutfordringer kan møte ulike barrierer i møte med offentlige tjenester, arbeidsliv og digitale løsninger, særlig i situasjoner der kommunikasjon og informasjon ikke er tilpasset ulike behov, for eksempel når:

• informasjon hovedsakelig formidles muntlig, uten teksting, skriftlig støtte eller alternative kommunikasjonsformer.
• videoer, instruksjonsfilmer og digitalt innhold mangler teksting helt, eller tekstingen har dårlig kvalitet.
• varsler og alarmer kun er basert på lyd, uten visuelle eller taktile alternativer eller supplementer.
• videospill ikke tilbyr alternativer til lydbaserte signaler og effekter.
• telefoni brukes som primær kommunikasjonskanal, uten likeverdige tekstbaserte alternativer.
• kommunikasjon foregår i støyende omgivelser eller i grupper , noe som kan gjøre det vanskelig å følge med, selv med høreapparat eller CI.

Mange opplever høy grad av kognitiv belastning fordi de kontinuerlig må konsentrere seg om å høre, tolke, munnavlese / lese på lepper og fylle inn manglende informasjon. Manglende kjennskap hos tjenesteytere til behovene til døve og hørselshemmede kan føre til misforståelser, utestengelse og utenforskap.

Tiltak og hensyn

For å gjøre tekniske løsninger og digitale tjenester tilgjengelige og brukervennlige for personer med hørselsutfordringer anbefales blant annet:

• Tilgjengelig kommunikasjon
  • Tilby tekstbaserte alternativer til muntlig kommunikasjon (chat, meldinger, e‑post).
  • Sørg for korrekt og synkron teksting av videoer, både direkte‑sendt og forhåndsinnspilt innhold.
  • Bruk klart, enkelt språk og suppler muntlig informasjon med skriftlig oppsummering.
• Varsler og tilbakemeldinger
  • Suppler lydvarsler med visuelle indikatorer (ikoner og tydelige statusmeldinger i grensesnitt) og / eller taktile varsler (lys, vibrasjon).
  • Sørg for at kritisk informasjon ikke formidles kun gjennom lyd.
  • Gi brukerne mulighet til å tilpasse hvordan varsler formidles.
• Møter og tjenester
  • Reduser bakgrunnsstøy og sørg for god akustikk (og eksempelvis støykansellering) der det er mulig.
  • Sørg for god lydkvalitet (klart signal, riktig mikrofonbruk) .
  • Bruk tydelig tale, og sørg for et stort nok bilde av møtedeltakernes ansikter ved virtuelle møter, samt godt lys for munnavlesning.
  • Tilrettelegg for sanntidsteksting eller bruk av tolk (tegnspråk eller skrivetolk) ved behov, og sørg for at tolken alltid er godt synlig.
• Universell utforming og digital tilgjengelighet
  • Følg WCAG‑retningslinjene for teksting, medieavspilling og ikke‑lydbasert formidling av informasjon.
  • Sørg for kompatibilitet med høreapparater og cochleaimplantat der det er relevant.
  • Unngå automatisk avspilling av lyd.