IKT for alle

Ressurssenter for digital inkludering

Persona og brukerreiser: Nils (35)

Denne siden inneholder profilen og brukerreisene til en typisk bruker av helsetjenester. Disse kan benyttes for å kommunisere innsikter om en gitt brukergruppe i design- og utviklingsprosesser.

Brukeren og brukerreisene gjennom helsetjenestene er fiktive, men samtidig basert på ekte personer og hendelser vi har fått fortalt av brukerrepresentanter. Fortellingene er satt sammen på ulikt vis og fortettet, delvis for å anonymisere, men også for å gjøre opplevelsene mer tydelig.


Nils har lysebrunt, kort hår og barbert, glatt hud. Han har på seg briller som er såpass mørke at en ikke ser ansiktet
Bilde: thispersondoesnotexist.com

🪪 Profil

  • Bosted / kommune
    • Stjørdal
  • Livssituasjon
    • Enslig
    • Bor i en borettslagsleilighet ikke langt unna torget
  • Helsetilstand, funksjonsnedsettelser, utfordringer, behov
    • Mistet synet brått i voksen alder på grunn av diabetes
    • Har 4 prosent restsyn og regnes dermed som praktisk blind
    • Bruker helst førerhund og navigasjonsstokk på reiser
  • Personlighet, holdninger
    • Rolig og noe tilbaketrukket
    • Litt sky type som ikke ønsker å ta for mye plass
  • Utdannelse, arbeid
    • Er utdannet sosionom
    • Jobber som saksbehandler i kommunen
  • IKT-bruk
    • Bruker privat smarttelefon, smartklokke og øreplugger, samt skjermleseren VoiceOver
    • Varierer med å betale med Vipps og Apple Pay
    • På jobben går det mest i Jaws som skjermleser
  • Sitater
    • Om Helsenorge-appen: «Du blir ansvarliggjort som koordinator for dine egne helsetjenester».
    • Om å klare seg selv fremfor å spørre om hjelp: «Da slipper du å forholde deg til så mange mennesker og føler at du bruker tiden deres».
    • Om skanning av QR-koder med telefonen: «For oss [ikke seende] så er det bare liksom enda litt mer styr for at det skal funke. Skulle nok fått det til hvis jeg må, men da må jeg bruke mer tid, og det vil jeg ikke».

👣 Nils’ brukerreiser

Knoter med tilkoblingen av blodsukker-sensoren

Som diabetiker kontrollerer Nils blodsukkeret med en liten sensor på baksiden av overarmen. Den måler sukkerverdiene minutt for minutt og overfører dataene til Nils’ smarttelefon, og appen varsler ham når nivået begynner å bli lavt.

En mann med mørke solbriller og en blodsukkersensor på armen trykker på smarttelefonen sin

Nils liker at appen er universelt utformet og fungerer bra med VoiceOver. Og enda bedre er det at han slipper å stikke seg i fingeren for å ta blodprøver som han måtte tidligere, for det førte til hard hud på fingertuppene og gjorde det vanskelig å lese punktskrift.

Men ikke så rent sjelden hender det at blåtann-forbindelsen mellom sensor og appen faller ut, og da må han inn på telefonens innstillinger og sørge for at forbindelsen gjenopprettes. Han mistenker at det er fordi han har mange tilkoblede enheter, som øreplugger, armbåndsur, leselist og blodsukker-sensor, og de «krangler» tilsynelatende om hvilken forbindelse som bør ha forrang.

Det at blodsukkermålingen fungerer er kjempeviktig for Nils siden alvorlig lavt blodsukker kan potensielt være livstruende. Han har lært seg at jeg ikke kan stole hundre prosent på teknologien og er ekstra var på symptomene til lavt blodsukker hos seg selv.

Må komme seg fysisk til legen til tross for potensielt smittsom helsetilstand

Nils har fått en voldsom hoste, og han tenker at den er såpass ille at han vil spørre fastlegen om råd.

Flere personer og en førerhund sitter på venteværelset i et legekontor

Han går inn på Helsenorge-appen, navigerer seg fram til timebestilling og skildrer situasjonen. Han ber også om videokonsultasjon ettersom han «skulle kanskje ikke smittet et helt legekontor, liksom». Dessuten er reiser et ekstra stressmoment for ham siden han må planlegge grundig på grunn av at han ikke ser, og fordi han som regel tar med førerhunden.

Fastlegen avslår dessverre ønsket hans, delvis for å kunne lytte på Nils’ lunger, men tilsynelatende også uten å ta høyde for den ekstra belastningen Nils da utsettes for på grunn av reisen.

«Nå ligger alt til rette for en mer effektiv hverdag», tenker Nils, «pussig at helsesektoren ikke benytter seg oftere av det».

Trenger hjelp fra legen for å gjøre opp for seg

Etter å ha vært hos legen står betaling av egenandel for tur. Til dette har legekontoret utplassert en betalingsautomat på venterommet.

En mann og en lege står foran en betalingsmaskin, mens legen holder et betalingskort mot maskinen

For Nils fungerer ikke dette noe særlig etter som automaten ikke er universelt utformet, så han kan ikke betjene den uten syn. Fastlegen vet dette allerede fra tidligere, så de løser det rent praktisk ved at legen ordner alt frem til betalingen. Så viser han Nils hvor og hvordan han må sette inn kortet, og han behøver kun å taste inn koden.

I Nils’ øyne går det på et vis, men han tenker at det beste hadde vært om han kunne ha betalt selv, uten hjelp fra andre, og da ville også legen ha sluppet å bruke tid på det.

En venn til Nils fortalte forleden at de på legekontoret hans har begynt å tilby betaling på Vipps, noe han var strålende fornøyd med. Av egen erfaring vet Nils at Vipps fungerer bra med VoiceOver, så denne løsningen hadde gavnet ham veldig.

App varsler ankomst for tidlig

En annen gang er Nils på vei til årskontroll på diabetesavdeling på St. Olavs hospital.

En mann med sorte solbriller sitter på en buss og taster på smarttelefonen sin

Mens han sitter på bussen, rundt 20 minutter før avtalen, får han et varsel i HelsaMi-appen: «Logg deg inn og si at du er ankommet», og Nils gjør som han blir bedt om. Men da sier appen plutselig «Nei, det er for tidlig, dette må du vente med. Prøv igjen senere når du har kommet frem.»

På grunn av mye trafikk kommer Nils frem noe forsinket den dagen. Han har dermed ikke så god tid til å logge inn igjen og gjenta prosessen. Og så er han redd for å få et ganske stivt gebyr for å ikke komme tidsnok til avtalt time – det er jo ikke utenkelig at appen igjen er litt vanskelig – så han går heller til skranken og registrerer seg der med hjelp av personalet: «Godt at vi får lov til å ha dem enda». 

Nils håper at digitale løsninger som denne snart blir bedre for å unngå stress og usikkerhet.

Har utfordringer med en faktura han ikke får lest med skjermleseren

Etter en behandling sender helseforetaket Nils en faktura. Den havner i innboksen hos Digipost, og Nils blir varslet om det på e-post.

En mann med sorte solbriller og et sint ansikt sitter med en laptop på fanget i en sofastol

Han logger inn på Digipost i nettleseren og med VoiceOver aktivert og trykker på «Åpne innhold» for å lese brevet, som har blitt sendt som pdf. Først skjer det ikke noe. Ånei, rekker Nils å tenke, er brevet blitt slettet igjen? For ikke så lenge siden, etter en oppdatering i Digipost, ble et brev med en pdf helt borte fra innboksen om en prøvde å åpne det med VoiceOver. Sånn var det en liten stund til feilen ble rettet. Men i dag er det nok bare et bittelite «hikke» fra systemet, en ørliten forsinkelse, for nå lastes pdf-en i nettleserens pdf-modul.

Da viser det seg at ikke alt er gull og grønne skoger, for selve pdf-en er dessverre ikke universelt utformet. Hele brevet har blitt formattert som et digert bilde, og dermed kan ikke VoiceOver lese det. For en ikke så it-kyndig person hadde det vært helt krise, men heldigvis har Nils lært seg et bra knep:

Han laster ned pdf-en på telefonen og åpner den med appen Seeing AI. Som navnet tilsier klarer appen ved hjelp av kunstig intelligens å konvertere bilde-pdf-en til tale i VoiceOver, og Nils kan legge fakturaen inn i nettbanken og slipper dermed purregebyr og det som fort skjer når en ikke betaler regninger.

Spør noen på legevakten om hjelp for å kompensere for et ikke universelt utformet digitalt køsystem

Denne vinteren har det flere ganger vært holkeføre ute, og en dag skjer det som måtte komme: Nils sklir og faller og slår seg kraftig, sånn at han ender opp på legevakten.

En mann med mørke solbriller og en førerhund står foran en registreringsautomat

Der har de fått et nytt, halvt-digitalt køsystem: Man trekker en kølapp, og på lappen er det en qr-kode. Den må skannes med kameraet på smarttelefonen, hvorpå man kommer inn på en nettside der man kan følge med hvordan man rykker fremover i køen.

Nils synes denne løsningen er utfordrende. For det første må kølappen trekkes på en berøringsskjerm med mange lysrefleksjoner. Heldigvis står sykepleiere rett ved siden av skjermen, og de hjelper ham med det. Så må man skjønne at det er en qr-kode på lappen; det er ikke selvsagt for en som ikke ser. Selve skanningen er også vanskelig fordi han må prøve seg frem med å holde lappen foran kameraet sånn at den gjenkjenner koden. Nils synes dette tar for lang tid, og da går han heller direkte til skranken eller spør noen.

Denne strategien tyr han også til på apotek. Der har de ofte køsystemer basert på kun berøringsskjerm, noe som er helt ubrukelig for Nils. Så da gir han blaffen i køen og går direkte til skranken. De andre i køen aksepterer som regel «snikingen» så lenge han har navigasjonsstokk godt synlig, eller førerhund.

Tilbake til legevakten. Etter at en sykepleier har skannet qr-koden med Nils’ telefon, kommer han inn på nettsiden for køsystemet. Igjen møter Nils på utfordringer, for nettsiden fungerer ganske dårlig sammen med skjermleseren hans. Men i det minste har den lydvarsel, og etter at den er slått på kan Nils høre når det er hans tur. Så var det bare det at han ikke kan vite hvilket av de mange behandlingsrom han burde gå til, for det vises bare på skjermer. Nils velger å vente bare inntil en behandler til slutt kommer ut, roper nummeret hans høyt og guider ham til behandlingsrommet.

Det beste hadde nok vært om køsystemet var heldigitalt, universelt utformet og en del av Helsenorges app, tenker Nils, uansett om det gjaldt legevakt eller apotek.


ℹ️ Fakta om svaksynthet, blindhet og andre synsnedsettelser

Nedsatt syn betyr enten redusert synsfunksjon eller helt manglende syn. Synsnedsettelsen kan være medfødt eller oppstå senere i livet som følge av sykdom, skade eller aldersrelaterte endringer. Det finnes ulike graderinger, for eksempel svekket skarpsyn eller synsstyrke, samt begrenset sidesyn eller synsfelt.

Fargeblindhet er nedsatt evne til å se forskjell på farger.

Overfølsomhet for lys, såkalt fotofobi, regnes ikke som en synsnedsettelse, men kan allikevel gi tilretteleggingsbehov, for eksempel for mørk bakgrunn og lys tekst i grafiske grensesnitt.

Mange med synsnedsettelse bruker programvare for digital forstørring, skjermlesere som leser opp informasjon til brukeren med syntetisk tale og enheter for å lese punktskrift, her omtalt som IKT-hjelpemidler.

Forekomst

Det finnes ikke eksakt statistikk på forekomst av blindhet og svaksynthet i Norge per i dag.

  • Et anslag som bygger på kliniske data og modellberegninger fra Verdens helseorganisasjon WHO går ut fra rundt 10.000 tilfeller av blindhet og 170.000 personer med moderat eller alvorlig synsnedsettelse (per 2025, kilde: Menon Economics, åpnes i nytt vindu).
  • Omtrent 8 prosent av alle menn og omtrent 1 prosent av alle kvinner har mangelfullt fargesyn (per 2026, kilde: Store medisinske leksikon, åpnes i nytt vindu)
  • Antallet personer med redusert syn øker i takt med en aldrende befolkning, siden mange øyesykdommer er aldersrelaterte.

Typiske utfordringer

Personer med nedsatt synsfunksjon kan i møte med digitale løsninger ha utfordringer på et eller flere av områdene nevnt under. Et viktig problemområde er at mange allmennløsninger ikke er universelt utformet, sånn at IKT-hjelpemidler som skjermlesere ikke vil fungere hensiktsmessig sammen med dem, noe som skaper barrierer selv for erfarne brukere.

  • Liten skrift og lave fargekontraster gjør at informasjon blir vanskelig eller umulig å lese dersom det mangler muligheter til å forstørre tekst eller tilpasse kontraster.
  • Bilder og grafiske elementer er uten alternativ tekst, som bannere, ikoner, diagrammer og infografikk. Alternativ tekst, ofte kalt alt-tekst, er en kort tekstbeskrivelse av et bilde. Alt-teksten vises vanligvis ikke for seende brukere, men leses ved hjelp av IKT-hjelpemidler dersom alt er gjort korrekt.
  • Interaksjoner krever presis visuell lokalisering og har ingen alternative interaksjonsformer.
  • Kommunikasjon av informasjon og navigasjon baserer seg på farger alene.
  • Elementer i grensesnitt og digitale dokumenter er ikke merket på en slik måte at de kan tolkes korrekt programmatisk.
  • Teknisk hjelp og støttefunksjoner er ikke universelt utformet, sånn at personer med synsnedsettelse ikke vil kunne nyttiggjøre seg disse, og de omfatter som regel heller ikke samspillet mellom allmennteknologi og IKT-hjelpemidler.

Det er ikke uvanlig at summen av totalbelastningen for mennesker med synsnedsettelse, forårsaket av høye krav til digital kompetanse og innsats ved løsning av oppgaver og tekniske utfordringer, fører til en betydelig kognitiv belastning. Dette bør derfor tas hensyn til under utviklingen av tekniske løsninger.

💡 Tiltak og hensyn

For å gjøre tekniske løsninger og digitale tjenester tilgjengelige og brukervennlige for personer med nedsatt syn anbefales blant annet:

  • Tilgjengelig visuell utforming
    • Sørg for tilstrekkelige fargekontraster (minst WCAG‑krav, åpnes i nytt vindu) for både tekst og andre grafiske elementer.
    • Vurder støtte for flere fargekontrasttema, med mulighet for blant annet høykontrast og lys / mørk modus.
    • Bruk skalerbar tekst og såkalt responsivt design (innebærer at grensesnittet kan forstørres uten at bruksopplevelsen reduseres).
    • Gi brukeren mulighet for individuelle tilpasninger / en personlig profil, blant annet av linje-, ord- og bokstavavstand.
    • Sørg for korrekt alternativ tekst for ikke-tekstlig informasjon og unngå tekst i bilder.
    • Basér ikke formidling av informasjon utelukkende på farge.
    • Lag visuelle grensesnitt og dokumenter med god semantikk i bunnen.
  • Design, kompleksitet og valgmuligheter
    • Legg vekt på et ryddig, konsistent design med logisk struktur og god visuelt hierarki, især en tydelig overskriftsstruktur (H1–H6).
    • Begrens antall unødvendige valg og visuelle elementer.
    • Begrens mengden tekst og bruk klart og enkelt språk.
    • Tilby snarveier til deler i grensesnittet / dokumentet, som semantisk markering av regioner / deler og muligheten for å hoppe over disse.
  • Enkle interaksjoner og fleksibilitet i styringsmekanismer
    • Sørg for at hele løsningen kan brukes med tastatur og IKT-hjelpemidler.
    • Tilby helst flere interaksjonsmekanismer og gjerne tekstbaserte kommunikasjonsformer og sørg for at disse ikke krever presis visuell lokalisering og / eller stramme tidsbegrensninger.
    • Automatiske fokusendringer og dynamiske oppdateringer bør utløse korrekt varsling til eventuelle IKT-hjelpemidler.
    • Støtt tale‑til‑tekst og tekst‑til‑tale / tekstopplesning der det er relevant.
  • Generelt
    • Gjør løsninger universelt utformet og følg WCAG-retningslinjene.
    • Test løsninger sammen med synshemmede brukere i ulike situasjoner.
    • Sørg for at de som har behov knyttet til synsnedsettelse får særskilt informasjon om hvilke tekniske løsninger, hjelpemidler og tilpasningsmuligheter (f.eks. tilgjengelighetsinnstillinger) som finnes, at de får opplæring i disse, og at de får  universelt utformet teknisk hjelp og støttefunksjoner som tar høyde for IKT-hjelpemidler.