IKT for alle

Ressurssenter for digital inkludering

🧠 Nedsatt kognisjon

Denne siden oppsummerer området «nedsatt kognisjon» og beslektede tema i henhold til hva du trenger å vite for simulering av funksjonsnedsettelser.

En kvinne med Downs syndrom sitter på en yogamatte på et tregulv innendørs. Hun sitter med bena i kryss og hendene samlet foran brystet. Hun har på seg langermet topp og treningstights, og håret er satt opp i hestehale. Bakgrunnen består av en vegg med steinflater og en potteplante. Lys og skygger faller på gulvet og veggen.

Kognitive eller mentale funksjoner er prosessene som foregår i hjernen [1]. Nedsatt kognisjon er en redusert evne til å forstå, huske, lære, konsentrere seg, resonnere eller bearbeide informasjon, slik at daglige aktiviteter og beslutninger kan bli mer krevende.

Vi deler kognisjon inn i åtte underkategorier [1,2]. Kategoriene for nedsatt kognisjon følger denne inndelingen.

  • Nedsatt oppmerksomhet: Innebærer en redusert evne til å fokusere på en stimulus eller indre opplevelse over tid. Dette er ofte tett knyttet til begrensninger i konsentrasjonsevne, evnen til å fokusere, samt motivasjon.
  • Nedsatt hukommelse: Betyr en reduksjon i evnen til å lagre og hente opp informasjon ved behov. Kan være knyttet til både korttids- og langtidsminne.
  • Nedsatt orienteringssans: I forbindelse med det digitale handler dette om en redusert evne til å finne frem til bestemte mål og det å navigere rundt i en løsning.
  • Nedsatt resonneringsevne: I digitale sammenhenger er dette en reduksjon i evnen til å forstå, tolke og forklare konsepter, ideer og abstrakte elementer i en gitt løsning / et gitt teknisk system.
  • Nedsatt koordinerings- og planleggingsevne: Er avgrenset her til digitale kontekster og dreier seg om en begrenset evne til å lage planer, utvikle strategier og ta beslutninger for å nå et gitt mål, utføre planene og oppgavene og evaluere resultatene av egne handlinger.
  • Nedsatt språkfunksjon er vansker med å forstå, bearbeide eller uttrykke språk, enten gjennom tale, skrift, tegnspråk eller andre kommunikasjonsformer. Kategorien har overlapp med nedsatt tale ettersom språk og tale i praksis henger tett sammen.
  • Nedsatt kommunikasjons- og interaksjonsevne: Innebærer i digitale sammenhenger en redusert evne til å kommunisere med andre mennesker gjennom tekniske enheter og digitale grensesnitt og samhandle med andre om en gitt oppgave.
  • Nedsatt mental helse og atferdsmessige vansker omfatter forhold som påvirker blant annet konsentrasjon, emosjonsregulering, motivasjon og sosial fungering, og som kan skape barrierer i møte med digitale løsninger.
Vis / skjul eksempler
  • Oppmerksomhet: Eksempler er diagnoser som ADHD (Attention Deficit / Hyperactivity Disorder) og ADD (Attention Deficit Disorder) [3]. Vanlige symptomer inkluderer konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet. Nedsatt konsentrasjonsevne kan også oppleves av personer med posttraumatisk stresslidelse (PTSD), som kan oppstå når en har vært vitne til eller opplevd en livshendelse som oppleves som svært truende eller katastrofal [4].
  • Hukommelse: Hukommelsesvansker kan knyttes til tap av korttids- eller langtidsminne, demens, Alzheimers sykdom og lignende [5,6], men også ADHD og ADD kan gi utfordringer med hukommelsesfunksjoner [3]. Personer med nevrodegenerative lidelser kan også ha hukommelsesnedsettelser.
  • Orientering: Både demens og epilepsi kan forårsake orienteringsvansker og utfordringer med å forstå hvor en befinner seg, både fysisk og digitalt [5–7].
  • Resonnering: Resonneringsvansker forekommer for eksempel hos personer med lærevansker, personer med Downs og andre utviklingshemminger [5,8–10].
  • Planlegging: Planleggingsvansker kan finnes hos mange brukergrupper, inklusive personer med Downs syndrom [8] og slagrammede [11].
  • Kommunikasjon og samhandling: Vansker på dette feltet forekommer eksempelvis hos personer med autisme og mennesker med Downs [5,9,12,13]. I noen tilfeller kan også PTSD påvirke personers evne til å håndtere sosiale interaksjoner [4].
  • Språk: Et kjent eksempel på språkvansker er dysleksi, men språk-relaterte utfordringer kan også opptre hos personer med Downs og slagrammede [5,8,9,11]. En annen, stor brukergruppe er personer som ikke har norsk som første språk og personer med flerkulturelt bakgrunn.
  • Mental helse og atferd: Eksempler på psykiske og atferdsvansker inkluderer personer med PTSD. angst, stress, delirium, depresjon, paranoia og schizofreni [4,5,14].

IKT-hjelpemidler

Hjelpemidler for personer med kognitive begrensninger inkluderer tekst-til-tale-verktøy (talesyntese), ASK-kort (alternativ og supplerende kommunikasjon), digitale stave- og grammatikkassistenter, oversettelses- og ordboktjenester, med flere. Påminnelsesverktøy og notat-apper kan være nyttige hjelpemidler for å støtte hukommelsesfunksjonen i hverdagen [2].

Typiske utfordringer med tekniske løsninger

  • Oppmerksomhet: Komplekse visuelle grensesnitt, omfattende nettsider med store mengder tekst og informasjon, visuelle og lyddistraksjoner (ofte knyttet til bevegelse, blinking og flimring), for mange valgmuligheter [5].
  • Hukommelse: Oppgaver over flere trinn uten fremdriftsindiktor, store tekstmengder, situasjoner som krever planlegging og oversikt, kompliserte grensesnitt [5].
  • Orientering: Navigering i omfattende systemer med mye informasjon og komplekse grensesnitt, oppgaver over flere trinn og problemløsning som krever planlegging og oversikt [5].
  • Resonnering: Komplekse og overkompliserte grensesnitt, ustrukturerte lange tekster med lange og kompliserte setninger, bruk av uvanlige og abstrakte begreper, mangel på bekreftelser på utførte funksjoner [5].
  • Planlegging: Oppgaver over flere trinn, nettskjema og systemer med liten grad av fleksibilitet, og som krever endring av problemløsningsstrategi, for mange valgmuligheter [8].
  • Kommunikasjon og samhandling: Komplekse grensesnitt, lengre og ustrukturerte tekster uten illustrasjoner, uvanlige uttrykk, lange og sammensatte setninger, bevegelig og blinkende innhold, bakgrunnslyd og støy [5,14].
  • Språk: Lange og ustrukturerte tekster med komplisert setningsoppbygging, uvanlige uttrykk og fagterminologi [5].
  • Mental helse og atferd: Mekanismer med tidspress (kan føre til stress), for mange varsler og feilmeldinger, uforståelige feilmeldinger, uoversiktlige og komplekse systemer, støyende grensesnitt, reklame og popup-vinduer.

Typiske barrierer ved bruk av IKT inkluderer komplekse og overkompliserte visuelle grensesnitt, lange tekstmengder, distraksjoner fra skjerminnhold som beveger seg, blinker eller flimrer, samt bakgrunnslyd [5].

Simuleringsutstyr og -verktøy 

Verktøyoversikten har en egen kategori for verktøy for å simulere kognitive funksjonsnedsettelser.

Interesseorganisasjoner

Det finnes mange interesseorganisasjoner i Norge som representerer mennesker med nedsatt kognisjon. Noen av disse er:

  • ADHD Norge
  • Dysleksi Norge
  • Landsforening for hjerte, lunge og hjerneslag (LHL)

Organisasjonene kan gi informasjon om hvordan nedsatt synsfunksjon kan simuleres. En mer fyldig oversikt delt inn etter kategoriene brukt her er:

Les mer / mindre
  • Oppmerksomhet: ADHD Norge
  • Hukommelse: LHL, Hjernesvulstforeningen, Hodepine Norge, Norsk forening for slagrammede, Demens Norge
  • Orientering: Landsforening for utviklingshemmede og pårørende (LUPE), LHL
  • Resonnering: LUPE, Autismeforeningen i Norge
  • Planlegging: Cerebral Parese (CP)-foreningen, LUPE
  • Kommunikasjon og samhandling: Autismeforeningen i Norge
  • Språk: Dysleksi Norge, LHL
  • Mental helse og atferd: Mental helse og Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk Helse (LPP), Bipolarforeningen

De fleste av disse er medlemsorganisasjoner i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon / FFO. Det finnes imidlertid flere organisasjoner som ikke er knyttet til FFO.