Nedsatt talefunksjon er en reduksjon i evnen å produsere lyd og tale [1]. Vi deler talenedsettelser inn i to hovedkategorier [2]:
- mangel på tale (såkalt mutisme) og
- begrenset tale (eksempelvis stamming, løpsk tale, dysartri, tale-lyd-forstyrrelser).
De fleste døve mennesker mangler talespråk helt og er tegnspråklige, men tilregnes tradisjonelt sanse- og hørselsområdet.
Vis / skjul eksempler
- Stemmetap kan eksempelvis oppstå som følge av hjerneslag og laryngektomi [7, 23,37].
- Begrenset talefunksjon omfatter blant annet stamming, løpsk tale (cluttering), dysartri, verbal apraksi, lesping, spasmodisk dysfoni og afasi [7,23,38].
- Talenedsettelser kan opptre hos personer med mutisme og alvorlige nevrologiske tilstander, samt med forsinket språkutvikling og autismerelaterte språkvansker [7,23,38]. Disse tilordnes tradisjonelt til området «nedsatt kognisjon».
- Andre språklige og fonetiske utfordringer omfatter lav stemme, sterk dialekt og aksent hos fremmedspråkelige og personer med flerkulturelt bakgrunn [7,23].
IKT-hjelpemidler
Typiske hjelpemidler for personer med nedsatt tale inkluderer ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon) og bildebaserte kommunikasjonsverktøy. Tekst til tale-teknologi er også svært nyttig i kommunikasjonsøyemed. For personer som har mistet stemmebåndene finnes det elektrolarynx, et batteridrevet, håndholdt hjelpemiddel som gjør det mulig å forme ord ved hjelp av naturlige munn- og tungebevegelser [19,37,39].
Typiske utfordringer med tekniske løsninger
Nedsatt talefunksjon påvirker som regel alt som har med verbal kommunikasjon å gjøre, deltakelse i samtaler, samt bruk av telefon og interaksjon med stemmestyrte systemer [7]. Typiske utfordringer omfatter:
- Løsninger som har stemmestyring som eneste interaksjonsform.
- Det tilbys ikke alternative kommunikasjonskanaler og -former, som eksempelvis chat og alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).
- Det er ikke tatt høyde for å inkludere tolker, verger og andre assistenter i kommunikasjonen.
- Støyende omgivelser kan forstyrre talegjenkjenningen.
- Talegjenkjenning er ikke robust nok for en gitt dialekt eller aksent, og det fungerer ikke så bra om noen stammer.
Simuleringsutstyr og -verktøy
Verktøylisten har en egen kategori for verktøy for å simulere nedsatt talefunksjon.
Interesseorganisasjoner
Viktige interesseorganisasjoner for nedsatt tale er Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS), LHL (Landsforening for hjerte, lunge og hjerneslag), Cerebral Parese-foreningen, Autismeforeningen, samt Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende (LUPE). Organisasjonene kan gi informasjon om hvordan nedsatt synsfunksjon kan simuleres.
De fleste av disse er medlemsorganisasjoner i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon / FFO. Det finnes imidlertid flere organisasjoner som ikke er knyttet til FFO.

