Følgende temaer omtales her:
Veilederen består av disse sidene:
ℹ️ Om tegnspråk
Tegnspråk (engelsk: sign language) er et visuelt språk som formidles ved hjelp av håndbevegelser (tegn), mimikk og kroppsspråk. Det kan kombineres med talespråk i noen tilfeller i det som kalles for bimodalitet. I Norge har norsk tegnspråk (NTS) status som offisielt språk i henhold til Språkloven. Samisk tegnspråk (åpnes i nytt vindu), på samisk: sámi mearkagiella, er sterkt påvirket av NTS og samiske talespråk, men har også unike tegn og uttrykk knyttet til samisk kultur og livsstil. Dets utbredelse er derimot svært begrenset, og en kan derfor ikke snakke om et eget samisk tegnspråk.
Tegnspråktolking er prosessen der muntlig språk og lyder gjøres om til tegnspråk eller omvendt. På engelsk brukes uttrykket sign language interpretation. Tolkingen er i skrivende stund fortsatt en manuell prosess, selv om det gjennom årene har vært ulike forsøk med maskintolking. For tiden testes det om kunstig intelligens kan brukes til dette. Tolkingen kan foregå direkte / live, det vil si at det tolkes simultant mens noen snakker muntlig norsk, men det kan også skje på et senere tidspunkt i en videoproduksjonsprosess.
Med tegnspråkproduksjon menes her alle prosesser som er nødvendig for å lage tegnspråk, uavhengig av om det tolkes eller ikke.
Les mer/mindre om historie, anvendelse og nytte, samt utbredelse
Kort historie
Norsk tegnspråk (NTS) har røtter (åpnes i nytt vindu) tilbake til midten av 1800-tallet, da de første døveskolene ble etablert i Norge. Språket utviklet seg i døvemiljøene, uavhengig av norsk talespråk, og fikk sin egen grammatikk og struktur. På 1900-tallet ble NTS mer utbredt og standardisert gjennom undervisning og organisasjonsarbeid. Fra 2022 ble NTS offisielt anerkjent som et fullverdig språk i Norge. Språket brukes i dag av tusenvis med nedsatt hørsel og helt døve mennesker over hele landet. Det er et levende språk som stadig utvikles gjennom kultur, teknologi og utdanning.
Tegnspråktolking i Norge utviklet seg først senere, på 1960- og 1970-tallet, da behovet for tolker utenfor døveskolene ble tydeligere. I 1980-årene ble det etablert formelle tolkeutdanninger, blant annet ved Høgskolen i Oslo (nå OsloMet). Tolketjenesten ble etterhvert organisert som en offentlig tjeneste, og i dag har Nav ansvar for dette i Norge.
Anvendelse og nytte
Tegnspråktolking trengs der det er nødvendig å oversette mellom tale og tegnspråk, altså muntlig kommunikasjon. Men også når det kommer til tekstbasert informasjon, som teksting av video, er tegnspråk det foretrukne språket til mange døve mennesker fordi tegnspråk er deres førstespråk, og noen har utviklet svake norskferdigheter. Ifølge Norges Døveforbund gjelder dette for rundt en av tre.
Utbredelse
Store norske leksikon anslår (åpnes i nytt vindu) at det er rundt 5.000 døve mennesker i Norge, men at langt flere (16.000–20.000) snakker norsk tegnspråk til daglig, derav mange som er i familie med disse. Anslagene fra Norges Døveforbund (åpnes i nytt vindu) er på 3.000–3.500 døve og rundt 16.500 tegnspråkbrukere.
🔢 Produksjonsvarianter
For ikke-direktesendte videoproduksjoner skilles det grovt sett mellom tre ulike former for tegnspråkproduksjoner.
Med tolk i bildet vises tegnspråktolken i et lite vindu inne på videoen, som oftest i et hjørne, mens vedkommende kontinuerlig tolker talen og lyder fra videoen. Fordi bildet av tolken som regel blir ganske lite, kan det dermed bli vanskelig å se mimikk og annen kroppsspråk, sånn at denne løsningen helst bør unngås.
Dersom et tolket møte tas opp for senere avspilling, bør det påses at bilde av tolken er stort nok, at det dekker mer enn bare ansiktet, at belysningen er god nok og ikke resulterer i uønskede skygger.
Ved simultantolking står tolken ved siden av et ekte eller virtuelt lerret der videoen vises og oversetter fortløpende tale og lyd fra videoen til tegnspråk. Andre begrep for dette er tolk på skjerm og tolk i front. Bildet av tolken er dermed som regel større enn ved tolk i bildet, og både mimikk og annen kroppsspråk er vanligvis godt synlige. Dette er løsningen som praktiseres eksempelvis av NRK for å lage en tegnspråktolket versjon av en forhåndsprodusert video. Godt utført kan simultantolking gi et bra resultat og kan sammenlignes med maskinoversetting mellom to språk, men for å oppnå enda bedre kvalitet på tegnspråket er en ren tegnspråksproduksjon å foretrekke.
I en ren tegnspråkproduksjon er all informasjonsformidling tegnspråklig og bør også baseres på et manus som er tilpasset tegnspråk. Dette fordi NTS blant annet har en annen setningsoppbygging enn talespråk. Dermed er kvaliteten på tegnspråk i slike produksjoner vanligvis bedre enn den simultantolking gir. Eksempler på rene tegnspråkproduksjoner er NRKs Tegnspråknytt (åpnes i nytt vindu) og lignende programmer.
🤟 Tegnspråklige formidlere og tolker
Mens tegnspråktolking kan gå begge veier, fra muntlig norsk til norsk tegnspråk (NTS) og fra NTS til muntlig norsk, menes det i videoproduksjoner som oftest at det tolkes til NTS, som i simultantolkinger.
Det er essensielt at de som deltar i videoproduksjoner har høy kompetanse på tegnspråk, enten som noen som har vokst opp tegnspråklig, har tatt kurs eller utdannet seg (lenke åpnes i nytt vindu) til «offentlig godkjent tolk for døve, hørselshemmede og døvblinde». Statsautorisert tegnspråktolk er en offisiell yrkestittel i Norge, og mange tolker har registrert seg i nasjonalt tolkeregister (åpnes i nytt vindu), som dermed kan brukes til å finne kvalifiserte tolker. (Navs tolketjeneste, lenke åpnes i nytt vindu, er forbeholdt tegnspråktolking for privatpersoner og kan ikke brukes til videoproduksjoner.) I tolkeregisteret brukes kategoriene A til E for å markere kvalifikasjonsnivå, der A er høyest.
Det må også påregnes at kompetansen på tegnspråk til de som har vokst opp tegnspråklig, vil variere naturlig avhengig av en rekke faktorer: Om vedkommende er hørende eller ikke, eventuelt har et cochlea-implantat eller høreapparat, hvor stor eksponeringen mot tegnspråk var i oppveksten og så videre. Om det er ønskelig med dokumentert kompetanse henvises igjen til nasjonalt tolkeregister.
📋 Regelverk
Per i dag er regelverket i Norge slik at tegnspråkformidling i nettvideoer ikke er omfattet av Forskriften om universell utforming av IKT-løsninger (åpnes i nytt vindu), ettersom suksesskriteriet 1.2.6 i WCAG (åpnes i nytt vindu) er på nivå AAA, som ikke er en del av forskriften. For kringkastere gjelder ellers Kringkastingsloven (åpnes i nytt vindu), som pålegger både større og mindre norske kringkastere å tilrettelegge en viss andel av sitt tilbud for personer med funksjonsnedsettelse, inklusive tegnspråkbrukere.
Tegnspråk er visuell informasjon. For å sikre at personer som ikke er tegnspråklige kan oppfatte innholdet i tegnspråkproduksjoner, må ifølge Forskriften (WCAGs suksesskriterium 1.2.1 (åpnes i nytt vindu)) innholdet også gjøres tilgjengelig i minst en alternativ form, for eksempel tale (voiceover), undertekst, transkripsjon eller en annen skriftlig versjon i tekstform.
💡 Retningslinjer og beste praksis
Ved produksjoner av simultantolking plasseres tolken vanligvis på høyre side i bildet og vises med hele overkroppen, slik at alt av kroppsspråk kommer med. Tolken bør dessuten være så stor at ansiktsmimikk kan oppfattes uten større vanskeligheter. Det må også sørges for jevn belysning av tolken uten at det kastes uheldige skygger som kan forkludre budskapet. Bakgrunnsfargen bør velges slik at kontrasten mellom tolk og det vedkommende har på seg mot bakgrunnen blir stor nok.
Originalvideoens egnethet
Ved simultantolkede videoer vil de som ser på flytte fokuset frem og tilbake mellom det som skjer i originalvideoen og tegnspråktolk, og vedkommende vil prøve å tilpasse tempoet i formidlingen det som skjer på «lerretet». Derfor er ikke alle videoer like godt egnet til simultantolking. Det er ønskelig at tolken får til en form for turtaking mellom egen formidling og det som skjer i videoen, slik at tolken kan henvise til og sende seernes oppmerksomhet mot originalvideoen til rett tid.
Men noen ganger skjer det veldig mye i videoen på kort tid, og resultatet blir da som oftest at informasjonsflyten på tegnspråk blir svært komprimert, og forståeligheten minker. Selv om originalvideoen anses som ferdig, kan det derfor være behov for å endre både tempo og tidslinje i den, om dette er mulig, og det kan være behov for å produsere et nytt talespor og nye undertekster som fungerer bedre sammen med tegnspråket.
Undertekster
Når det kommer til en eventuell undertekst i en originalvideo som skal simultantolkes, er det en fordel om den foreligger som separat mediespor, det vil si at den er valgbar. Da vil underteksten til slutt kunne legges på igjen med et bra resultat.
Men hvis underteksten er innbrent, vil tekststørrelsen også bli mindre under skaleringen med fare for dårligere lesbarhet. I tillegg må det da også påses at tolken ikke kommer i skade for å tildekke underteksten på det virtuelle lerretet. Sluttresultatet med innbrent undertekst vil avhenge av opprinnelig tekststørrelse og hvor i bildet teksten er plassert. Noen ganger vil det være mulig å klippe bort den nederste delen av originalvideoen der underteksten er brent inn, og så kan det lages ny undertekst. Dette grepet forutsetter selvsagt at det da ikke vil falle bort noe vesentlig.
➡️ Prosess
Med tolk i bildet og simultantolking kommer tegnspråket som oftest inn i produksjonsprosessen når en video allerede er ferdig. Som forklart tidligere vil et bedre alternativ være å ta høyde for senere tegnspråktolking allerede under manusskrivingen for originalvideoen ved å involvere noen som har kompetanse på dette.
Ved rene tegnspråkproduksjoner er det anbefalt at selve manuset er tegnspråklig og i tillegg spesifiserer budskapet på talespråk. Dette gir gode forutsetninger for god tegnspråkkvalitet, samtidig som en beholder kontroll på informasjonen på andre modaliteter (formater). Formidling på tegnspråk, sammenlignet med tale, tar som regel lenger tid, så dette er noe en bør ha i bakhodet når manus skrives og det er ønskelig med en gitt lengde av videoen etterpå.
Under selve opptaket er det en stor fordel om opptaksleder / regissør er tegnspråklig og kan kommunisere direkte med formidler. Vedkommende vil da ikke bare kunne sikre et bra råmateriale, men samtidig også sørge for god kvalitet på tegnspråket. Den som klipper materialet etterpå bør også være tegnspråklig.
Uansett om produksjonen foregår internt eller er satt bort til en ekstern leverandør, og uavhengig av hvilken produksjonsmåte som brukes, er det lurt å ha med en justeringsrunde med kvalitetssikring før endelig video ferdigstilles. Her burde noen tegnspråklige se på blant annet kvaliteten på tegnspråk og forståeligheten, tempo og lignende. En slik iterasjon byr også på muligheten for å ta en helhetsvurdering av hvordan tegnspråk og originalvideo virker sammen, om lyd / tale er synkronisert, om undertekster fungerer og så videre.
🤝 Tjenestetilbydere
Det finnes en rekke tjenestetilbydere for produksjon av tegnspråklig innhold, se listen under. Noen av disse har i tillegg spesialkompetanse på utvalgte fagfelt, noe som skal sikre at formidlingen og faguttrykk eksempelvis for helsefaglig eller juridisk innhold blir korrekt. Listen er ikke uttømmende. Lenker åpnes i et nytt vindu.
- Supervisuell
Leverer et bredt spekter av tjenester innen medieproduksjon, med særlig kompetanse på tegnspråkproduksjon, universell utforming og tilrettelegging av innhold for døve og hørselshemmede. - Døves media
Produserer og distribuerer film-, tv- og medieinnhold på tegnspråk for barn og voksne, og utfører også produksjonsoppdrag som krever tegnspråklig og teknisk kompetanse. - Tegnsatt
Tilbyr tegnspråktolking, direkteteksting, teksting og rådgivning for arrangementer, strømming, video og digitalt innhold, med mål om å gjøre kommunikasjon tilgjengelig for døve og hørselshemmede. - Ordskred
Bistår med konseptutvikling, manusarbeid, tekstproduksjon, redigering og filmutvikling, med særlig erfaring fra tegnspråklige medie-, kultur- og informasjonsprosjekter. - Stellas fyr
Har kompetanse innen kurs, rådgivning, oversettelse, innholdsproduksjon og prosjektutvikling hovedsakelig knyttet til norsk tegnspråk og tegnspråklige perspektiver.
Flere temaer i veilederen: