IKT for alle

Ressurssenter for digital inkludering

Teksting og undertekster

Denne siden beskriver hvordan teksting kan integreres i videoproduksjoner. Siden er del av veilederen om produksjon av nettvideoer for mennesker med sansetap.

Underteksten viser et symbol for musikk og gjengir teksten som synges

Følgende temaer omtales her:

Veilederen består av disse sidene:


ℹ️ Om teksting og undertekster

Med teksting menes her prosessen for å gjøre om dialog og muntlig språk fra lydspor i videoer til skriftlig språk, såkalt undertekst. På engelsk betegnes dette som subtitling eller captioning, og selve teksten som subtitles eller captions. Tekstingen skjer som regel etter at lyden er ferdig produsert, men det finnes også enkelte eksempler på direkteteksting av sendinger, enten ved hjelp av menneskelige hurtigskrivere eller gjennom maskinteksting (engelsk: automatic captioning) og bruk av kunstig intelligens. Teksting kan på en måte betraktes som et spesialtilfelle av skrivetolking.

🔢 Varianter

Noen ganger kan teksting innebære å oversette til andre språk og målformer, men som regel følger tekstingen målformen til det muntlige språket. Underteksten bør også omfatte tilleggsinformasjon som ikke vises i bildet, og som hjelper lytteren med å forstå handlingen bedre. Eksempler på dette er informasjon om lyder («en dørklokke ringer»), musikk («dramatisk musikk»), hvem som snakker (om dette ikke er åpenbart) og så videre.

Det skilles stort sett mellom to typer undertekster. Med innbrente eller faste undertekster (engelsk: open captions, fordi underteksten er åpent synlig for alle) er teksten en fast del av videoen og kan ikke skrus av. Fordelen med dette er at en slipper et ekstra mediespor til underteksten, men ulempen er mangel på fleksibilitet. Fast undertekst kan ikke tilpasses, og om videoen skaleres ned, for eksempel når en film i landskapsmodus vises på en skjerm i portrett-modus, vil underteksten skaleres tilsvarende og kan dermed bli svært liten og vanskelig å lese.

En kvinnelig forsker snakker om sin forskning
Eksempel på innbrent undertekst som ikke kan slåes av. Skjermbilde.

Valgbare undertekster (engelsk: closed captions, fordi underteksten er «innelukket» i et eget tekstspor) har flere fordeler. De kan slås på og av i mediespilleren, og de kan som regel tilpasses og eventuelt også bearbeides (for eksempel oversettes) før de vises. Fra et universell utformingsperspektiv er valgbare undertekster dermed å foretrekke.

Undertekster skjules når knappen «CC» ikke er trykket.
Eksempel av at underteksten skjules i en nettvideo når den er valgbar. Skjermbilde.
Undertekster vises når knappen «CC» er trykket.
Eksempel av at underteksten vises i en nettvideo når den er valgbar. Skjermbilde.

✍️ Tekstere og skrivetolker

Å være tekster krever per dags dato ingen formell kompetanse. Alle kan derfor i utgangspunktet tekste filmer og videoer. Det finnes derimot profesjonelle tekstere som hovedsakelig tekster lengre (film-)produksjoner.

📋 Regelverk

Krav om teksting av forhåndsinnspilt video med lyd er en del av Forskriften om universell utforming av IKT-løsninger (åpnes i nytt vindu) gjennom WCAGs suksesskriterium 1.2.2 (åpnes i nytt vindu), som er på nivå A. Kravet gjelder for både nettløsninger, apper og dokumenter rettet mot norske brukere.

💡 Retningslinjer og beste praksis

De følgende retningslinjer inneholder nyttig informasjon om teksting i videoproduksjoner. Lenker åpnes i nytt vindu.

  • Språkrådets anbefalinger
    Lister opp Språkrådets krav til teksting som naturlig nok fokuserer på det språklige.
  • NRKs anbefalinger
    En svært omfangsrik og detaljert veileder fra en profesjonell aktør som har mye erfaring med teksting. Veilederen tar seg også av mange tekniske aspekter.
  • Teksting i skolen / TEIS
    En webapplikasjon fra Norsk audiovisuell oversetterforening for å lære teksting og om teksting. Norsk audiovisuell oversetterforening er en organisasjon for oversettere som arbeider innen audiovisuelle medier og blant annet teksting.
  • Kvalitetskrav for teksting fra finske Traficom
    Finske Transport and Communications Agency lister opp en rekke kvalitetskriterier for tekstingen, men beskriver ingen konkrete målinger.

På noen punkter finnes det ikke fasitsvar, selv ikke i retningslinjene over. Dette gjelder for eksempel for skriftstørrelse eller anbefalt lengde på en tekstlinje. Her kan en selv prøve seg frem med skjønn og en sunn dose magefølelse.

➡️ Prosess

I og med at underteksten skal speile lyden i en video, må enhver endring i lydsporet medføre en endring i underteksten. Derfor er teksting vanligvis et av de siste stegene i en videoproduksjonsprosess.

Maskingenererte undertekster bør bli kvalitetssikret av et menneske.

🤝 Tjenestetilbydere

Listen over profesjonelle tjenestetilbydere er ikke uttømmende.


Flere temaer i veilederen: