Følgende temaer omtales her:
Veilederen består av disse sidene:
ℹ️ Om teksting og undertekster
Med teksting menes her prosessen for å gjøre om dialog og muntlig språk fra lydspor i videoer til skriftlig språk, såkalt undertekst. På engelsk betegnes dette som subtitling eller captioning, og selve teksten som subtitles eller captions. Tekstingen skjer som regel etter at lyden er ferdig produsert, men det finnes også enkelte eksempler på direkteteksting av sendinger, enten ved hjelp av menneskelige hurtigskrivere eller gjennom maskinteksting (engelsk: automatic captioning) og bruk av kunstig intelligens. Teksting kan på en måte betraktes som et spesialtilfelle av skrivetolking.
Les mer/mindre om historie, anvendelse og nytte, samt utbredelse
Kort historie
Tekstingens røtter (åpnes i nytt vindu) går tilbake til overskriftene som ble vist mellom delene i stumfilmer sent på 1800-tallet. Selv om disse rettet seg mot hele publikummet, ble det senere med innføringen av lyd i filmindustrien på 1920-tallet et viktig formål å tilrettelegge filmer også for personer med nedsatt / uten hørsel gjennom teksting.
Anvendelse og nytte
Døve mennesker og personer med nedsatt hørsel er selvsagt viktige målgrupper for teksting, men det er langt flere som kan dra nytte av teksting, som personer med fremmedspråklig bakgrunn og alle de som prøver å følge dialoger på film og video i støyende omgivelser (for eksempel på en buss eller jernbanestasjon) eller helt uten lyd.
Utbredelse
Anslagene i Store medisinske leksikon (åpnes i nytt vindu) går ut fra 250.000–300.000 personer med nedsatt hørsel i Norge, hvorav 3.500–4.000 er helt døve. Hørselsforbundet estimerer (åpnes i nytt vindu) rundt 1,18 millioner hørselshemmede i Norge (27 prosent av den voksne befolkningen), herunder 5.000 helt døve. Når det gjelder innvandrere i Norge, har SSB statistikk (åpnes i nytt vindu) som i skrivende stund viser omtrent 965.000 personer.
NRK rapporterte i 2018 at 85 prosent av videoene på Facebook ses uten lyd, og at 80 prosent av de som bruker teksting ikke har nedsatt hørsel.
🔢 Varianter
Noen ganger kan teksting innebære å oversette til andre språk og målformer, men som regel følger tekstingen målformen til det muntlige språket. Underteksten bør også omfatte tilleggsinformasjon som ikke vises i bildet, og som hjelper lytteren med å forstå handlingen bedre. Eksempler på dette er informasjon om lyder («en dørklokke ringer»), musikk («dramatisk musikk»), hvem som snakker (om dette ikke er åpenbart) og så videre.
Det skilles stort sett mellom to typer undertekster. Med innbrente eller faste undertekster (engelsk: open captions, fordi underteksten er åpent synlig for alle) er teksten en fast del av videoen og kan ikke skrus av. Fordelen med dette er at en slipper et ekstra mediespor til underteksten, men ulempen er mangel på fleksibilitet. Fast undertekst kan ikke tilpasses, og om videoen skaleres ned, for eksempel når en film i landskapsmodus vises på en skjerm i portrett-modus, vil underteksten skaleres tilsvarende og kan dermed bli svært liten og vanskelig å lese.
Valgbare undertekster (engelsk: closed captions, fordi underteksten er «innelukket» i et eget tekstspor) har flere fordeler. De kan slås på og av i mediespilleren, og de kan som regel tilpasses og eventuelt også bearbeides (for eksempel oversettes) før de vises.
✍️ Tekstere og skrivetolker
Å være tekster krever per dags dato ingen formell kompetanse. Alle kan derfor i utgangspunktet tekste filmer og videoer. Det finnes derimot profesjonelle tekstere som hovedsakelig tekster lengre (film-)produksjoner.
Fra et utdanningsperspektiv inngår skrivetolking i tolkefeltet. Kompetanse bygges som oftest gjennom videreutdanning, kurs, praksis og oppdrag gjennom Nav Tolketjenesten.
📋 Regelverk
Krav om teksting av forhåndsinnspilt video med lyd er en del av Forskriften om universell utforming av IKT-løsninger (åpnes i nytt vindu) gjennom WCAGs suksesskriterium 1.2.2 (åpnes i nytt vindu), som er på nivå A. Kravet gjelder for både nettløsninger, apper og dokumenter rettet mot norske brukere.
💡 Retningslinjer og beste praksis
De følgende retningslinjer inneholder nyttig informasjon om teksting i videoproduksjoner. Lenker åpnes i nytt vindu.
- Språkrådets anbefalinger
Lister opp Språkrådets krav til teksting som naturlig nok fokuserer på det språklige. - NRKs anbefalinger
En svært omfangsrik og detaljert veileder fra en profesjonell aktør som har mye erfaring med teksting. Veilederen tar seg også av mange tekniske aspekter. - Teksting i skolen / TEIS
En webapplikasjon fra Norsk audiovisuell oversetterforening for å lære teksting og om teksting. Norsk audiovisuell oversetterforening er en organisasjon for oversettere som arbeider innen audiovisuelle medier og blant annet teksting. - Kvalitetskrav for teksting fra finske Traficom
Finske Transport and Communications Agency lister opp en rekke kvalitetskriterier for tekstingen.
På noen punkter finnes det ikke fasitsvar, selv ikke i retningslinjene over. Dette gjelder for eksempel skriftstørrelse eller anbefalt lengde på en tekstlinje. Her kan en selv prøve seg frem med skjønn og en sunn dose magefølelse.
Som forklart tidligere er valgbare undertekster å foretrekke på grunn av fleksibiliteten de gir. Dette gjelder især simultantolkings-produksjoner der skalert undertekst kan bli svært liten, som forklart under Tegnspråkproduksjoner.
➡️ Prosess
I og med at underteksten skal speile lyden i en video, må enhver endring i lydsporet medføre en endring i underteksten. Derfor er teksting vanligvis et av de siste stegene i en videoproduksjonsprosess.
Maskingenererte undertekster bør bli kvalitetssikret av et menneske.
🤝 Tjenestetilbydere
Listen over profesjonelle tjenestetilbydere er ikke uttømmende.
- Totaltekst (åpnes i nytt vindu)
- Har spesialisert seg på teksting for tv-produksjoner og spillefilm.
- Flere av aktørene som produserer tegnspråk tilbyr som regel også teksting av videoinnhold.
Flere temaer i veilederen: